Lars Rustbøle (1887–1985)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 12. desember 1985; utsnitt av nekrolog over Lars Rustbøle.

Lars Gulliksen Rustbøle (født 6. mars 1887 i Uvdal i Buskerud, død 4. desember 1985 i Oslo) var lærer, offiser og forfatter. Fortellingene hans hadde i hovedsak et kristent grunnsyn.  Han skrev flere titalls bøker med et samlet opplag på over en million, og var i sin tid en av landets mest leste forfattere, men ble i liten grad anerkjent av det litterære miljøet og er i ettertid nokså glemt.

Familie

Lars Rustbøle var sønn av gårdbruker og hestehandler Gullik Hansen Rustbøle (1840–1933) og Margit Larsdatter Nørstebø (1845–1943). Han giftet seg i 1915 i Nedre Eiker med lærer Alida Therese Gundersen (1892–1954).

Liv og virke

Lars Rustbøle vokste opp på småbruket Rustbøle i Uvdal i Numedal, et bruk som faren hadde ryddet. Som 15-åring begynte han som omreisende handelskar, men måtte etterhvert hjelpe faren med gården da en eldre bror dro til USA. Senere begynte han på Infanteriets befalsskole i Kristiania, der han ble uteksaminert i 1910. 

I 1912 fullførte han lærerskoleeksamen som privatist etter ett år, samtidig som han hadde en stilling hos generalinspektøren for infanteriet i Kristiania. Parallelt med sitt øvrige virke fulgte han senere opp sin militære karriere. Han ble sersjant i 1914, fenrik i 1930, løytnant i 1931 og kaptein i 1935, og var tjenestepliktig til 1939.

Etter endt lærerutdanning hadde Rustbøle et kort vikariat ved Solberg bruksskole i Nedre Eiker, der han møtte læreren Alida Gundersen, som han giftet seg med i 1915. Ekteparet flyttet til Rollag i Numedal, hvor Rustbøle var lærer til 1918. Familien flyttet deretter til Hedrum, hvor han var lærer til han pensjonerte seg som 60-åring. Kona fikk da en lærerstilling  på Gressvik ved Fredrikstad, hvor de flyttet. Kona døde allerede i 1954 og i 1958 flyttet Rustbøle til hovedstaden, hvor han bodde livet ut.

Rustbøe hadde tidlig viste tidlig interesse for skriving, og allerede som 10-åring fikk han et dikt på trykk i en avis. Skrivingen kom til å prege hans yrkesliv parallelt med lærergjerningen. I 1929 fikk han utgitt sin første bok, Firkløveret, etterfulgt av  romanen Lensmannsdatteren. Han utga en rekke romaner, men også andaktsbøker og novellesamlinger, samt barne- og ungdomsbøker, blant annet serien Solskinnsbarn. 

Rustbøles forfatterskap hadde et kristent grunnsyn, men bøkene appellerte likevel langt ut over kristelige kretser, og samlet hadde han et opplag på over en million bøker. Hos anmeldere og i litterære kretser ble han imidlertid enten oversett eller utsatt for  kritikk, og han er i ettertid nærmest glemt.

Ettermæle

I sin artikkel om Rustbøle i Norsk biografisk leksikon beskriver Peder A. Eidberg hans fatterskap slik (utdrag):

Handlingen i bøkene er relatert til ulike kristelige miljøer, og foregår, særlig i de tidlige bøkene, på landsbygda. Senere hentes motiver og persongalleri også fra bymiljøer. Persontegningen er ofte i svart-hvitt. Det dreier seg nesten utelukkende om alminnelige mennesker og hverdagslivets mørke og lyse sider. ... I litterære kretser ble Rustbøle enten oversett eller utsatt for hard kritikk. Hans enkle skildringer dreide seg verken om dype filosofiske problemer eller om moteriktige kulturelle og litterære temaer. Den litterære formen tilfredsstilte heller ikke kritikerne. Rustbøle var nok ikke uberørt av kritikken, men valgte å være tro mot sine idealer og sin måte å skrive på.

Lars Rustbøle døde i Oslo, hvor han bodde i en årrekke, men er gravlagt i hjembygda, på Uvdal kirkegård.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lars_Rustbøle_(1887–1985)&oldid=2373887»