Lars Ruus: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Lars Ruus No-nb digibok 2011053104109 0092 1.jpg|Lars Ruus, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} '''Lars Ruus, også omtalt som Lauritz Ruus (født 158...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lars Ruus No-nb digibok 2011053104109 0092 1.jpg|Lars Ruus, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | {{thumb|Lars Ruus No-nb digibok 2011053104109 0092 1.jpg|Lars Ruus, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | ||
'''[[Lars Ruus]], også omtalt som Lauritz Ruus (født [[1586]], død [[1642]]) var borgermester i [[Oslo|Christiania]] fra 1629 til sin død. | '''[[Lars Ruus]]''', også omtalt som ''Lauritz Ruus'' (født [[1586]], død [[1642]]) var borgermester i [[Oslo|Christiania]] fra 1629 til sin død. | ||
Han var gift to ganger, først med Anna Christophersdatter (d. 1617) og så med Martha Jensdatter. | Han var gift to ganger, først med Anna Christophersdatter (d. 1617) og så med Martha Jensdatter. | ||
Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 10:37
Lars Ruus, også omtalt som Lauritz Ruus (født 1586, død 1642) var borgermester i Christiania fra 1629 til sin død.
Han var gift to ganger, først med Anna Christophersdatter (d. 1617) og så med Martha Jensdatter.
Han ble borger i Oslo omkring 1610. Han markerte seg som en generøs legatstifter til fordel for fattige i byen. Etter bybrannen i 1624 ga han et alter til Hellig Trefoldighets kirke, den nye domkirken.
Rundt 1637 kom han i konflikt med presten Kjeld Stub, etter at Stub nekta å gi ham nattverd under et drikkegilde.
Ruus kjøpte omkring 1640 et større område, der han anla et 97 dekar stort parkanlegg med frukttrær og fiskedammer. Området fikk navnet Ruseløkken, som er opphavet til navnet på det noe større strøket Ruseløkka.
I 1986 fikk Lauritz Ruus Bar i Nedre Slottsgate navn etter ham.