Skribenter
95 176
redigeringer
m (→Ettermæle) |
|||
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Laura Gundersen skuespiller.jpg| Laura Gundersen, foto fra 1890-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Laura Gundersen skuespiller.jpg| Laura Gundersen, foto fra 1890-tallet|Ukjent/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Laura Gundersen|Laura Sofie Coucheron Gundersen]]''' (født 27. mai 1832 | '''[[Laura Gundersen|Laura Sofie Coucheron Gundersen]]''' (født 27. mai 1832 i [[Bergen]], død 25. desember 1898 i [[Kristiania]]), var skuespiller. Hun var blant pionerene i norsk scenekunst, og ble i sin samtid regnet blant landets ledende kvinnelige skuespillere.</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Laura Gundersen var datter av datter av kjøpmann, senere lærer Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840), og Beate Marie Coucheron (1799–1837). Hun ble gift i 1864 med skuespilleren [[Sigvard Gundersen]] (1842-1903). | Laura Gundersen var datter av datter av kjøpmann, senere lærer Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840), og Beate Marie Coucheron (1799–1837). Hennes fødselsår har vært oppgitt både som 1832 og 1833 - og i en folketelling 1853, men det må være en ren skrivefeil. Kirkeboka for [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] viser at hun ble døpt der den 17. juni 1832, med fødselsdato 27. mai samme år. | ||
Hun var en periode forlovet med [[Ole Richter]], og ble gift i 1864 med skuespilleren [[Sigvard Gundersen]] (1842-1903). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Foreldrene døde tidlig, og som tenåring kom Laura Gundersen til Christiania. Etter å ha lest med den danske skuespiller Hagen, debuterte hun 8. januar 1850 på [[Christiania Theater]]. Gundersen var ved Christiania Theater hele sitt liv, bortsett fra to år (1870-72) da hun var hos Bjørnstjerne | Foreldrene døde tidlig, og som tenåring kom Laura Gundersen til Christiania. Etter å ha lest med den danske skuespiller Hagen, debuterte hun 8. januar 1850 på [[Christiania Theater]]. Gundersen var ved Christiania Theater hele sitt liv, bortsett fra to år (1870-72) da hun var hos [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s [[Møllergadens Theater]]. | ||
Laura Gundersen var den første som spilte på norsk på [[Christiania Theater]], og hun ble derfor kalt | Laura Gundersen var den første som spilte på norsk på [[Christiania Theater]], og hun ble derfor kalt «norsk teaters mor». Hun ble en av pionerene i norsk skuespillerkunst, med «Hjørdis» i [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''Hærmennene på Helgeland'' og «Fru Inger» i ''Fru Inger til Østråt'' og ''Lady Macbeth'' som sine fremste roller. | ||
I folketellingen for 1875 er hun og mannen registrert på adressen ' | I folketellingen for 1875 er hun og mannen registrert på adressen [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz gade]] 21 i Kristiania (her er fødselsåret hennes oppgitt til 1833, men Norsk biografisk leksikon hevder 1832). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Laura Gundersen gravminne.jpg | Laura Gundersen og mannen Sigvard er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at fødselsåret hennes er oppgitt til 1833, | {{thumb høyre| Laura Gundersen gravminne.jpg | Laura Gundersen og mannen Sigvard er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Merk at fødselsåret hennes er feilaktig oppgitt til 1833, skal være 1832. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre| Laura Gundersens gate Oslo 2012.jpg | Laura Gundersens gate på Bislett i Oslo ble navngitt i 1914. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Laura Gundersens gate Oslo 2012.jpg | Laura Gundersens gate på Bislett i Oslo ble navngitt i 1914. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Linje 28: | Linje 30: | ||
I notisen oppgis fødselsåret til 1832. | I notisen oppgis fødselsåret til 1832. | ||
Laura Gundersen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann. På gravminnet er det et felles portrettrelieff av dem | Laura Gundersen ble bisatt fra [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Kristiania nyttårsaften 1989. Hun er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med sin mann. På gravminnet er det et felles portrettrelieff av dem. | ||
Laura Gundersen døde året før [[Nationaltheatret]] åpnet, men hun er likevel representert blant skuespillerportrettene der. | Laura Gundersen døde året før [[Nationaltheatret]] åpnet, men hun er likevel representert blant skuespillerportrettene der. | ||
[[Laura Gundersens gate]] på Bislett i Oslo ble navngitt etter henne i 1914. | [[Laura Gundersens gate (Oslo)|Laura Gundersens gate]] på Bislett i Oslo ble navngitt etter henne i 1914. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
* Aftenposten 27. desember 1898. | * Aftenposten 27. desember 1898, nekrolog. | ||
* Aftenposten 31. desember 1898, om Gundersens begravelse. | |||
* Aftenposten, morgenutgave 27. mai 1963. | * Aftenposten, morgenutgave 27. mai 1963. | ||
*[http:// | *[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8726&idx_id=8726&uid=ny&idx_side=-229 Nykirken, Ministerialbok nr. A 12 (1821-1844), Fødte og døpte kvinner 1832, side 227]. | ||
*{{folketelling|pf01038027010776|Laura Sophie Gundersen|1865|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01052055045287|Laura Gundersen|1875|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01053257041348|Laura Gundersen|1885|Kristiania kjøpstad}}. Merk at fødselsåret hennes er oppgitt som «1853»! | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Laura_Gundersen/utdypning Om Laura Gundersen hos Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Laura_Gundersen/utdypning Om Laura Gundersen hos Norsk biografisk leksikon]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01053257041348|Laura Gundersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Gundersen,Laura}} | {{DEFAULTSORT:Gundersen,Laura}} | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1832]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1898]] | [[Kategori:Dødsfall i 1898]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} |