Laura Gundersen
Laura Sofie Coucheron Gundersen (født 27. mai 1832 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania), var skuespiller. Hun var blant pionerene i norsk scenekunst, og ble i sin samtid regnet blant landets ledende kvinnelige skuespillere.
Familie
Laura Gundersen var datter av datter av kjøpmann, senere lærer Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840), og Beate Marie Coucheron (1799–1837). Hennes fødselsår har vært oppgitt både som 1832 og 1833 - og i en folketelling 1853, men det må være en ren skrivefeil. Kirkeboka for Nykirken viser at hun ble døpt der den 17. juni 1832, med fødselsdato 27. mai samme år.
Hun var en periode forlovet med Ole Richter, og ble gift i 1864 med skuespilleren Sigvard Gundersen (1842-1903).
Liv og virke
Foreldrene døde tidlig, og som tenåring kom Laura Gundersen til Christiania. Etter å ha lest med den danske skuespiller Hagen, debuterte hun 8. januar 1850 på Christiania Theater. Gundersen var ved Christiania Theater hele sitt liv, bortsett fra to år (1870-72) da hun var hos Bjørnstjerne Bjørnsons Møllergadens Theater.
Laura Gundersen var den første som spilte på norsk på Christiania Theater, og hun ble derfor kalt «norsk teaters mor». Hun ble en av pionerene i norsk skuespillerkunst, med «Hjørdis» i Ibsens Hærmennene på Helgeland og «Fru Inger» i Fru Inger til Østråt og Lady Macbeth som sine fremste roller.
I folketellingen for 1875 er hun og mannen registrert på adressen Rosenkrantz gade 21 i Kristiania (her er fødselsåret hennes oppgitt til 1833, men Norsk biografisk leksikon hevder 1832).
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 27. mai 1898 omtalte Aftenposten Laura Gundersen slik (utdrag):
| En række af de ædleste skjønhedsindtryk – billedet af et liv, helt viet et høit kald – minder fra hvert punkt i den norske scenekunsts udviklingshistorie træder frem for tanken ved budskabet om, at fru Laura Gundersen er faldt bort. … Skridt for skridt blev det hende givet at følge en udvikling, i hvis forskjellige afsnit hun med lige intelligens, lige kunstnerisk genialitet og under lige anerkjendelse fra publikums side altid hævdede plads blant de første – ikke sjelden den første. | ||
I nekrologen oppgis forøvrig fødselsåret til 1833.
I sin morgenutgave 27. mai 1963, i en notis om dagens dato (altså hennes fødselsdag 27. mai) omtalte Aftenposten Laura Gundersen slik (utdrag):
| Hun er en av våre største skuespillerinner, vår første store tragedienne og en av grunnleggerne av en nasjonal skuespillerkunst. … Med sitt store, rike talent og en varm, myndig personlighet, i det hele en begavelse av en sjelden størrelsesorden, var hun som skapt for de monumentale kvinneskikkelser. Sine største seire vant hun i tragedien og det romantiske drama, som Shakespeares, Ibsen og Bjørnsons. Ikke bare i de historiske, men også i de to siste dikteres nutidsskuespill, skapte fru Gundersen gripende skikkelser. | ||
I notisen oppgis fødselsåret til 1832.
Laura Gundersen ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Kristiania nyttårsaften 1989. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin mann. På gravminnet er det et felles portrettrelieff av dem.
Laura Gundersen døde året før Nationaltheatret åpnet, men hun er likevel representert blant skuespillerportrettene der.
Laura Gundersens gate på Bislett i Oslo ble navngitt etter henne i 1914.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. desember 1898, nekrolog.
- Aftenposten 31. desember 1898, om Gundersens begravelse.
- Aftenposten, morgenutgave 27. mai 1963.
- Nykirken, Ministerialbok nr. A 12 (1821-1844), Fødte og døpte kvinner 1832, side 227.
- Laura Sophie Gundersen i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Laura Gundersen i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Laura Gundersen i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Merk at fødselsåret hennes er oppgitt som «1853»!
- Om Laura Gundersen hos Norsk biografisk leksikon.