Laurits Andersen Undal: Forskjell mellom sideversjoner

==Embetskarriere==

I 1686 fikk Undal tittel av «Commerseråd» med årlig lønn 500 rd.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:365. Søknaden hans var datert København 11. desember 1686. Bestallingen var datert 31. desember.</ref> Undal skulle føre tilsyn med «skovens tilstand i distriktet» og føre tilsyn med «trælasthandelen, avgi betenkning om aarlig hugst i skovene og (ha) flittig indseende med tjørehandelen i Christiansands priviligerede distrikt». Han skulle også ha «omhu for samtrafikken mellom byene og med utlandet, træ i correspondanse med direksjonen for manufakturhuset i København og bestræbe sig for commersiell befordring». Undal fremsatte da også konkrete forslag til forbedring av handelslivet.

==Lagmann==

==Kommissær==

I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov».

I 1684 ble han oppnevnt i en kommisjon sammen med amtmann [[Daniel Knoff]] i Stavanger. De skulle vurdere den fremtidige situasjonen for Stavanger etter [[Bybrannen i Stavanger 1684|bybrannen i 1684]]. I befalingen om å vurdere Stavanger by av 7. februar 1685 er det vedlagt en betenkning fra [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] m.fl. om de dårlige utsiktene for at Stavanger skulle kunne komme på fote igjen. Det var bare [[Stavanger domkirke|domkirken]], amtmannens og bispens boliger og noen små hus igjen etter bybrannen. Amtmann Daniel Knoff og lagmannen skulle vurdere om Stavanger burde bli [[ladested]] trass i «den fruktbare omegn».<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:37.</ref> Følgen av vurderingen var at kongen besluttet å degradere byen fra [[kjøpstad]] til ladested i 1686. (Stavanger fikk tilbake kjøpstadrettighetene i 1690). I 1686 var Undal kommissær i forbindelse med de organisasjonsmessige endringer som fulgte i kjølvannet av at byen mistet sine kjøpstadsprivilegier.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:334.</ref>   

Den 6. august 1687 ble Undal og lagmann [[Nils Kristensen (lagmann)|Nils Kristensen]] i Stavanger oppnevnt som kommissærer i en tvist om bergingslønn for et svensk skip som var strandet utenfor [[Sokndal]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:266.</ref>   

Den 11. februar 1688 fikk han og sageierne [[Just Høeg]], [[Christian Lund]] og [[Nils Mechlenburg]] beskjed om å avgi en forbedret innberetning om sagene sønnenfjells.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref> Alle sager som ikke var bygd og i full drift før 1658 og dermed hadde 30 vintres hevd, skulle legges ned.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:47.</ref>  

==Økonomi==

Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i [[Oddernes]] eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i [[Vigeland (Oddernes)|Vigeland]] med ½ laksefiske, 1 hud i [[Aurebekk (Oddernes)|Aurebekk]], 2 huder i [[Augland (Oddernes)|Augland]], 4 huder i [[Fiskå (Oddernes)|Fiskå]], 1 geitskinn i [[Ropstad (Oddernes)|Ropstad]] og 1 geitskinn i [[Tjomsås (Oddernes)|Tjomsås]]. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen.

==Familie<ref>Terje Bratberg: [https://nbl.snl.no/Laurits_Andersen_Undall «Laurits Andersen Undall»], i ''Norsk biografisk leksikon'', E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1641-1814'', Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: ''Slægten Resen/Reesen'', København 1978. Oddleif Lian: ''Lyngdal'', bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.</ref>==

Laurits Undal var født ca. 1631 på [[Unnerøy]] og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:364.</ref>   

Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i [[Skåne]] (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i [[Mandals len]]. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i [[Lister len]]. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen.

Barn:

:b. [[Ingeborg Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1660, d. ca. 1690. I 1680 ble hun gift med [[Hans Andersen Resen]], f. ca. 1653, d. ca. 1710 i Kristiansand. Han var sønn av [[Anders Hansen Resen]] (1630–1665) som en tid var toller i [[Flekkerøy]] og hans første kone. Anders Hansen ble gift 2. med [[Kirsten Andersdatter Undal|Kirsten Andersdatter]], datter av Anders Johnsen (Laurits Andersen Undals søster).  

:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref>   

:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]].

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Undal, Laurits Andersen}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Kristiansand kommune]]

[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]