Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642. | Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642. | ||
Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, [[ | Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset,[[Rønningen]] og [[Persaunet]]. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet. | ||
Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet. | Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet. | ||
Sideversjonen fra 13. jul. 2020 kl. 16:14
Lauritz Bastiansen Stabel (1604 - 18. januar 1669 i Trondheim) var fogd og senere forretningsmann og borgermester i Trondheim. Han ble en av de mest betydningsfulle og fremtredende trondheimsborgere på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og en rekke økonomiske aktiviteter.
Han var først fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34. Dette embetet ble han fradømt. Han flyttet så til Værnes hovedgård i Stjørdal og ble fogd der fra 1636. Han ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Han var andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev stort innen sagbruk og trelast og eide her bl.a Ulstad og Vigden sagbruk. Han og kona Karen forærte en praktfull altertavle til Værnes kirke i 1639. De ga videre alterstaker til kirken i 1641. Flyttet til Trondheim og ble borgermester frem til sin død. Han ble kongens ombudsmann for Reins kloster len fra 1642.
Han eide også flere gårder i Strinda som Leangen, Brøset,Rønningen og Persaunet. Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Det var en prektig murgård og det var svært sjelden at det fantes bygninger i stein på den tiden, og at disse ble brukt som privatbolig. Denne bygningen gikk tapt i brann i 1651 og Stabel bodde etter det i et trehus lengre ned i sognet.
Han deltok ved arvehyllingen i Christiania i 1661 som senere dannet grunnlaget for eneveldet.
Gift 1632 og hadde syv barn med Karen Eilersdatter Schøller (1615-1646). Gift på ny i 1649 og hadde ti barn med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Det fortelles at hun hadde et forhold til en huslærer ved navn Johan Hegermann. Hun fikk barn med han. Den gamle borgermester tok henne til nåde og beskyttet henne. Når han døde fortsatte forholdet til Hegermann men han ble utvist i 1671. Susanne flyttet til prestegården i Aure der hennes far var prest. Her ble hennes uekte datter oppdratt. Hun døde her på en husmannsplass i stor fattigdom.
Han førte et våpen som var et dødningehode med et kors og en slange.