Lauritz Bergendahl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(portrett)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Lauritz Bergendahl portrett.jpg|Lauritz Bergendahl.|Gabrielsen/Oslo Museum (1910)}}
{{thumb høyre| Lauritz Bergendahl minnesmerke Sørkedalen.jpg|Minnesmerket over Lauritz Bergendahl utenfor Sørkedalen skole ble avduket i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Lauritz Bergendahl minnesmerke Sørkedalen.jpg|Minnesmerket over Lauritz Bergendahl utenfor Sørkedalen skole ble avduket i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Lauritz Bergendahl gravminne.jpg | Lauritz Bergendahl er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Lauritz Bergendahl gravminne.jpg | Lauritz Bergendahl er gravlagt på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Sideversjonen fra 20. okt. 2012 kl. 00:06

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Lauritz Bergendahl (1887-1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt. Han var født i Sørkedalen i Aker (nå Oslo) som sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-97).

Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstids som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913.

Bergendahl fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1910. Etter endt karriere var han skogmester hos godseier Løvenskiold i Nordmarka og tillitsvalgt i Norges Skiforbund.

Ved åpningseremonien i OL i Oslo i 1952 var det Bergendahl som førte OL-fakkelen inn på stadion, på ski. Her ga han den til Egil Nansen (sønn av arkitekt Odd Nansen og barnebarn av Fridtjof Nansen), som tente ilden.

Bergendahl regnes gjerne som en av de «tre store» norske skiløperne før andre verdenskrig, sammen med Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten. I 1962, i forbindelse med sin 75-årsdag, donerte han sin sin store premie- og medaljesamling til Skiforeningen. Den eneste medaljen han beholdt var Holmenkollmedaljen.

Lauritz Bergendahl døde i april 1965 etter å ha blitt påkjørt av en bil tre uker tidligere. Han er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.

I en nekrolog i Aftenposten 17. april 1965 skrev signaturen "Am" blant annet:

Ingen har preget Holmenkollrennet som Lauritz Bergendahl, ingen! I 1915 vant han alt det gikk an å vinne: 50 km, 15 km, Kongepokalen for kombinert renn og Damenes pokal til beste hopper. Han satte andre rekorder, blant annet vant han 5-mila fem år på rad. Fem kongepokaler vant han i Holmenkollen. I alt erobret han ti kongepokaler, men olympisk mester eller verdensmester ble han ikke, fordi det den gang ikke fantes slike renn.

Ved Sørkedalen skole avduket kong Olav et minnesmerke over Bergendahl i 1977, laget av Nic. Schiøll.

I Stavanger finnes Lauritz Bergendahls gate, i et strøk der flere av gatene har navn etter idrettspersonligheter.

Kilder og referanser