Lauritz Bergendahl
Lauritz Bergendahl (1887-1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt. Han var født i Sørkedalen i Aker (nå Oslo) som sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-97).
Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstids som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913.
Bergendahl fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1910. Etter endt karriere var han skogmester hos godseier Løvenskiold i Nordmarka og tillitsvalgt i Norges Skiforbund.
Ved åpningseremonien i OL i Oslo i 1952 var det Bergendahl som førte OL-fakkelen inn på stadion, på ski. Her ga han den til Egil Nansen, barnebarnet til Fridtjof Nansen, som tente ilden.
Bergendahl regnes gjerne som en av de «tre store» norske skiløperne før andre verdenskrig, sammen med Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten. Ved Sørkedalen skole avduket kong Olav et minnesmerke over Bergendahl i 1977, laget av Nic. Schiøll.
I Stavanger finnes Lauritz Bergendahls gate, i et strøk der flere av gatene har navn etter idrettspersonligheter.
Lauritz Bergendahl døde Bergendahl i april 1965 etter å ha blitt påkjørt av en bil tre uker tidligere. Han er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.