Ledaal: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget. | |||
Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrich Otto Scheel]]. | |||
Bygningen gikk over til å bli en helårsbolig i 1863, og eiendommen var i familien eie fram til 1936 da den ble kjøpt av [[Stavanger Museum]]. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949. | |||
== Bygningen == | == Bygningen == | ||
Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 14:51
Ledaal er en herregård og patrisierhus i sentrum av Stavanger, med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av Museum Stavanger.
Historie
Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som lystgård for Kiellandfamilien i perioden 1799 til 1803. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til kjøpmann og konsul Gabriel Schanche Kielland med sin hustru Johanna Margretha Bull (1756-1818) som var byggherre for anlegget.
Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og amtmann Fredrich Otto Scheel.
Bygningen gikk over til å bli en helårsbolig i 1863, og eiendommen var i familien eie fram til 1936 da den ble kjøpt av Stavanger Museum. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949.