Legasjon: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59 i Stockholm, hvor Den norske legasjonen i Stockholm holdt til ved krigsutbruddet i 1940.|Bruker:Kallrustad|Tron…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59 i [[Stockholm]], hvor [[Den norske legasjonen i Stockholm]] holdt til ved krigsutbruddet i 1940.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | {{thumb|Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59 i [[Stockholm]], hvor [[Den norske legasjonen i Stockholm]] holdt til ved krigsutbruddet i 1940.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | ||
'''[[Legasjon]]''' (fra [[latin]], via [[fransk]]: ''sende/utnevne'') var en betegnelsen som ble brukt på en stats diplomatiske representasjon hos en fremmed stat | '''[[Legasjon]]''' (fra [[latin]], via [[fransk]]: ''sende/utnevne'') var en betegnelsen som ble brukt på en stats diplomatiske representasjon hos en fremmed stat. | ||
En legasjon ble ledet av en ''minister'', som var den øverste diplomatiske representant hvor stater ikke utvekslet ambassadører. | == Rang == | ||
En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon hadde lavere rang enn en ambassade, som stormaktene etablerte hos hverandre Også disse sendte legasjoner til mindre land, som også etablerte legasjoner utenlands. | |||
== Stillinger == | |||
En legasjon ble ledet av en ''minister'', som var den øverste diplomatiske representant hvor stater ikke utvekslet ambassadører. Underordnete tjenestemenn på en legasjon ble betegnet legasjonsråd eller legasjonssekretær. | |||
== Norge == | == Norge == | ||
Etter [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsningen i 1905]] måtte Norge bygge opp sin utenrikstjeneste, og som et lite land var dette i form av legasjoner. Disse ble fra 1942 gradvis oppgradert til ambassader | {{thumb|10 Palace Green London oktober 2016.jpg|Den norske legasjonen i London lå i 10 Palace Green under [[Andre verdenskrig|krigen]]. I dag er den norske ambassadørresidensen her.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2016}} | ||
Etter [[Unionsoppløsningen|unionsoppløsningen i 1905]] måtte Norge bygge opp sin utenrikstjeneste, og som et lite land var dette i form av legasjoner. | |||
Disse ble fra 1942 gradvis oppgradert til ambassader, blant de første var betegnende nok hos våre viktigste allierte under [[Andre verdenskrig|krigen]], representasjonene i [[Washington]] og [[London]]. | |||
I 1947 hadde Norge 23 legasjoner og fire ambassader i utlandet. I 1958 var det ni legasjoner og 23 ambassader. I 1967 gikk betegnelsen ''legasjon'' og tittelen ''minister'' helt ut av bruk i norsk utenrikstjeneste. | |||
== Se også == | == Se også == | ||
Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 08:33
Legasjon (fra latin, via fransk: sende/utnevne) var en betegnelsen som ble brukt på en stats diplomatiske representasjon hos en fremmed stat.
Rang
En utenriksstasjon med betegnelsen legasjon hadde lavere rang enn en ambassade, som stormaktene etablerte hos hverandre Også disse sendte legasjoner til mindre land, som også etablerte legasjoner utenlands.
Stillinger
En legasjon ble ledet av en minister, som var den øverste diplomatiske representant hvor stater ikke utvekslet ambassadører. Underordnete tjenestemenn på en legasjon ble betegnet legasjonsråd eller legasjonssekretær.
Norge
Etter unionsoppløsningen i 1905 måtte Norge bygge opp sin utenrikstjeneste, og som et lite land var dette i form av legasjoner.
Disse ble fra 1942 gradvis oppgradert til ambassader, blant de første var betegnende nok hos våre viktigste allierte under krigen, representasjonene i Washington og London.
I 1947 hadde Norge 23 legasjoner og fire ambassader i utlandet. I 1958 var det ni legasjoner og 23 ambassader. I 1967 gikk betegnelsen legasjon og tittelen minister helt ut av bruk i norsk utenrikstjeneste.
Se også
Kilder
- Legasjon - diplomatisk representasjon i Store norske leksikon
- «Utenrikstjenesten (Ambassader, legasjoner og generalkonsulater)», Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.