Leif Juster
Mal:Thumb høyre Leif Juster (født 14. februar 1910 i Kristiania, død 25. november 1995 i Asker) var revykunstner og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.
Familie
Leif Juster var sønn av brannformann Just Nikolai Nilsen (f. 1867) og Julie Amanda Gulbrandsen (1867-1945). Han ble gift i 1934 med Johanne Marie (“Tullik”) Kringo Christensen (1908-1979), ekteskapet oppløst i 1950. Han ble født som Leif Normann Nilsen, og tok kunsternavnet Juster etter farens fornavn, Just, i 1937. Da hadde han en periode også kalt seg Leif Just-Nilsen. Han var onkel til skuespilleren Rolf Just Nilsen (1931-1981).
Liv og virke
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Juster var født på gamle Sagene brannstasjon i Sagveien 23d i Kristiania, hvor faren var brannmester. Brannstasjonen ble i 1914 flyttet til et nybygg i Sandakerveien 58, på den andre siden av Akerselva, der han vokste opp. Ved folketellingen for 1910 er familien registret på adressen Thorvald Meyers gate 18, noe som kan indikere at de ikke bodde på brannstasjonen som sådan da Juster ble født der.
Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos Lasse Flagstad i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på Nationaltheatret i 1924. Fra 1927 var han på Chat Noir, der han blant annet var påkleder for Victor Bernau i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen Erotikk og avrustning og var elev på nystartede Det nye Teater 1929-1933.
Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala 1935 i høstrevyen Vi har den ære, med Einar Sissener som teatersjef. I fulgte han 1937 med Chat Noir til Klingenberggata.
Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på Grini under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret Edderkoppen i Søilen i Keysers gate, med revyen Saker og Ting. Med på laget fikk han blant andre forfatteren Per Kvist, scenografen Oliver Neerland og skuespillere som Lalla Carlsen, Kari Diesen og Ernst Diesen.
Juster drev Edderkoppen til 1966, da Fluer i nettet ble hans siste revy som teatersjef. I 1968 ble han engasjert av Toralv Maurstad til Oslo Nye Teater, der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos Einar Schanke og Dag Frøland på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns Monki Bisniss.
Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes Den forsvundne pølsemaker (1941), Det æ'kke te å tru (1942), Bustenskjold (1958), Bussen (1961) og Musikanter (1967). Filmen Fjolls til fjells (1957), som bygde på komedien Bare jatt me'n, spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.
Ettermæle
Mal:Thumb høyre Leif Juster var æresmedlem i Skuespillerforbundet og Revyforfatterforeningen. Han mottok Leonardstatuetten i 1969, fikk æres-Amanda i 1981 og innehadde Skuespillerforbundets æresnål i gull.
Juster fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1957, Oslo bys kulturpris i 1968 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1980.
En bronsestatue av Juster, utført av Nina Sundbye, ble avduket foran Chat Noir i 1996.
Leif Juster er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin fraskilte kone, Johanne Tullik Juster, og hennes foreldre. Som den første scenekunstner i etterkrigstiden ble han bisatt fra Oslo domkirke på statens bekostning.