Leiken Schjelderup (1895–1963): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fikset innlednng)
(litt red.)
Linje 1: Linje 1:
'''(Marie) [[Leiken Schjelderup (1895-1963)|Leiken Schjelderup]]''' (født Vogt 16. november 1895, død 1963) var skjønnlitterær forfatter, mest kjent for novellene med individual-psykologiske temaer.  
'''(Marie) [[Leiken Schjelderup (1895-1963)|Leiken Schjelderup]]''' (født Vogt, 16. november 1895 i [[Oslo|Kristiania]], død 1963) var skjønnlitterær forfatter, mest kjent for sine noveller med individual-psykologiske temaer.  


Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Skuespillet ble oppført på Nationaltheatret, og beskrives av Nils Johan Ringdal som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref> Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse.  
Schjelderup skrev novellesamlingene ''Røk'' (1939), ''Glimt'' (1945) og ''Troll kan aldri temmes'' (1946), skuespillet ''Livet slår alltid tilbake'' (1949) og romanen ''Ta meg om du vil'' (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene ''Glimt'' og ''Troll kan temmes'' skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket ''Livet slår tilbake'' ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).<ref>Ringdal s. 296</ref> 


Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863-1947)|Benjamin Vogt]] og [[Andrea Severine Heyerdahl (1864-1946)|Andrea Severine Heyerdahl]]. Hun giftet seg med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886-1955), og paret fikk to barn: [[Daisy Schjelderup (1916–1991)|Daisy Schjelderup]], som var forfatter og oversetter, og [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)|Thorleif Schjelderup]] som blant annet var jurist og skihopper.  
Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat [[Benjamin Vogt (1863-1947)|Benjamin Vogt]] og døvstumlærer [[Andrea Severine Heyerdahl (1864-1946)|Andrea Severine Heyerdahl]]. Hun giftet seg med høyesterettsdommer [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]] (1886-1955), og paret fikk to barn: forfatter og oversetter [[Daisy Schjelderup (1916–1991)|Daisy Schjelderup]] og jurist og skihopper [[Thorleif Schjelderup (1920-2006)|Thorleif Schjelderup]].  


Schjelderup drev også med fjellklatring. Sammen med sin mann deltok hun blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.
Schjelderup drev også med fjellklatring og deltok blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 19: Linje 19:
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Benjamin_Vogt|Benjamin Vogt}}  
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Benjamin_Vogt|Benjamin Vogt}}  
* {{WP-lenke|Ferdninand Schjelderup|no}}  
* {{WP-lenke|Ferdninand Schjelderup|no}}  
* http://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I32784&tree=Eidsvollsmenn#cite1


{{DEFAULTSORT:Schjelderup}}
{{DEFAULTSORT:Schjelderup}}

Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 09:30

(Marie) Leiken Schjelderup (født Vogt, 16. november 1895 i Kristiania, død 1963) var skjønnlitterær forfatter, mest kjent for sine noveller med individual-psykologiske temaer.

Schjelderup skrev novellesamlingene Røk (1939), Glimt (1945) og Troll kan aldri temmes (1946), skuespillet Livet slår alltid tilbake (1949) og romanen Ta meg om du vil (1953). Alle bøkene ble utgitt på Gyldendal, og ser ut til å ha fått relativt gode anmeldelser. Under krigen skrev Schjelderup også dikt for Urd. I novellesamlingene Glimt og Troll kan temmes skriver hun om hverdagshendelser under okkupasjonen og tiden rett etterpå. Noen av novellene inneholder barndoms- og ungdomsskildringer. I dem tar hun blant annet opp temaer som unge jenters seksuelle oppvåkning og jenters oppdragelse. Teaterstykket Livet slår tilbake ble oppført på Nationaltheatret. Historikeren Nils Johan Ringdal beskriver oppføringen som teatrets største fiasko i Knut Hergels tid som teatersjef (1946-59).[1]

Leiken var datter av jurist, politiker og diplomat Benjamin Vogt og døvstumlærer Andrea Severine Heyerdahl. Hun giftet seg med høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup (1886-1955), og paret fikk to barn: forfatter og oversetter Daisy Schjelderup og jurist og skihopper Thorleif Schjelderup.

Schjelderup drev også med fjellklatring og deltok blant annet på tre førstebestigninger: Kvenangspigg i Troms i 1914 og Prekstoltind og Vassviktind i Nordland i 1915.

Fotnoter

  1. ↑ Ringdal s. 296

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leiken_Schjelderup_(1895–1963)&oldid=1552559»