Leksikon:Brevbok

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. nov. 2009 kl. 09:55 av Ida Tolgensbakk (samtale | bidrag) (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Brevbok (Mal:Lat. registrum), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra middelalderen, nemlig biskop Arnes registrum, også kalt Bergen kopibok, som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av Arne Sigurdsson i 1305, og fortsatt av hans etterfølgere Audfinn Sigurdsson og Håkon Erlingsson, og rommer spredte innførsler helt fram til 1532, selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: Kulturtradisjon fra en storhetstid s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved bispestolen i Bergen fra biskop Narves tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra Munkeliv kloster fra 1427. En av de best bevarte brevbøker fra senmiddelalderen er erkebiskop Henrik Kalteisens fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis drottseten Erling Vidkunsson (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.

Ut­over i foreningstiden ble det vanlig at også futer, sorenskrivere og amtmenn begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av kopibok. S.I./P.Ø.S.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.