Leksikon:Seil: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{eng.}}» til «engelsk»
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.)
m (Teksterstatting – «{{eng.}}» til «engelsk»)
Linje 15: Linje 15:
Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av [[1700-tallet]] tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene.
Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av [[1700-tallet]] tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene.


Omkring [[1800]] økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt ''[[røyl]]'' ({{eng.}} ''royal'') eller bovenbramseil (hollandsk boven, ovenfor). I løpet av 1800-årene ble det til dels føyet til nye seil over røylen; i annen halvdel av 1800-tallet ble mersseil og bramseil gjort todelte (dobbelte), noe som gjorde det lettere å håndtere dem. Se fullrigger. På større seilskuter, særlig ''[[klipperskip]]'', var det vanlig å øke seilarealet ved å anbringe såkalte ''[[le-seil]]'' på utsiden av mers- og bramseilene og breifokken. Le-seil gikk av bruk etter 1870-årene.
Omkring [[1800]] økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt ''[[røyl]]'' ([[engelsk]] ''royal'') eller bovenbramseil (hollandsk boven, ovenfor). I løpet av 1800-årene ble det til dels føyet til nye seil over røylen; i annen halvdel av 1800-tallet ble mersseil og bramseil gjort todelte (dobbelte), noe som gjorde det lettere å håndtere dem. Se fullrigger. På større seilskuter, særlig ''[[klipperskip]]'', var det vanlig å øke seilarealet ved å anbringe såkalte ''[[le-seil]]'' på utsiden av mers- og bramseilene og breifokken. Le-seil gikk av bruk etter 1870-årene.


''[[Gaffelseilet]]'' (figur e) er et sneiseil, oventil festet til et rundholt som ble kalt gaffel fordi forenden var formet som en klo eller «gaffel» som omklamret masten. Denne seiltypen var i bruk i Europa fra midten av 1600-tallet, og med tiden fortrengte den stort sett de øvrige sneiseiltypene. Etter hvert ble det vanlig at gaffelseilet ble festet til et rundholt (en bom) også i underkant (jamfør betegnelsen bomseiler). For å kunne heise gaffelseilet måtte masten gjøres høyere enn seilet; på den måten ble det plass også til et gaffeltoppseil.
''[[Gaffelseilet]]'' (figur e) er et sneiseil, oventil festet til et rundholt som ble kalt gaffel fordi forenden var formet som en klo eller «gaffel» som omklamret masten. Denne seiltypen var i bruk i Europa fra midten av 1600-tallet, og med tiden fortrengte den stort sett de øvrige sneiseiltypene. Etter hvert ble det vanlig at gaffelseilet ble festet til et rundholt (en bom) også i underkant (jamfør betegnelsen bomseiler). For å kunne heise gaffelseilet måtte masten gjøres høyere enn seilet; på den måten ble det plass også til et gaffeltoppseil.