323 360
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{eng.}}» til «engelsk»
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
m (Teksterstatting – «{{eng.}}» til «engelsk») |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av [[1700-tallet]] tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene. | Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av [[1700-tallet]] tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene. | ||
Omkring [[1800]] økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt ''[[røyl]]'' ( | Omkring [[1800]] økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt ''[[røyl]]'' ([[engelsk]] ''royal'') eller bovenbramseil (hollandsk boven, ovenfor). I løpet av 1800-årene ble det til dels føyet til nye seil over røylen; i annen halvdel av 1800-tallet ble mersseil og bramseil gjort todelte (dobbelte), noe som gjorde det lettere å håndtere dem. Se fullrigger. På større seilskuter, særlig ''[[klipperskip]]'', var det vanlig å øke seilarealet ved å anbringe såkalte ''[[le-seil]]'' på utsiden av mers- og bramseilene og breifokken. Le-seil gikk av bruk etter 1870-årene. | ||
''[[Gaffelseilet]]'' (figur e) er et sneiseil, oventil festet til et rundholt som ble kalt gaffel fordi forenden var formet som en klo eller «gaffel» som omklamret masten. Denne seiltypen var i bruk i Europa fra midten av 1600-tallet, og med tiden fortrengte den stort sett de øvrige sneiseiltypene. Etter hvert ble det vanlig at gaffelseilet ble festet til et rundholt (en bom) også i underkant (jamfør betegnelsen bomseiler). For å kunne heise gaffelseilet måtte masten gjøres høyere enn seilet; på den måten ble det plass også til et gaffeltoppseil. | ''[[Gaffelseilet]]'' (figur e) er et sneiseil, oventil festet til et rundholt som ble kalt gaffel fordi forenden var formet som en klo eller «gaffel» som omklamret masten. Denne seiltypen var i bruk i Europa fra midten av 1600-tallet, og med tiden fortrengte den stort sett de øvrige sneiseiltypene. Etter hvert ble det vanlig at gaffelseilet ble festet til et rundholt (en bom) også i underkant (jamfør betegnelsen bomseiler). For å kunne heise gaffelseilet måtte masten gjøres høyere enn seilet; på den måten ble det plass også til et gaffeltoppseil. | ||