322 874
redigeringer
(Ny side: '''Skipreide''' (gno. skiprei∂a f.) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. S. var følgelig opprinn...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skipreide''' (gno. | {{allmenning|Skipreide}} | ||
sekundære | '''Skipreide''' ({{gno.}} ''skipreiða'' {{f.}}) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[Leksikon:leidang|leidangsskip]]. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra [[Båhuslen]] til [[Hålogaland]] ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske [[rikskongedømmet]]. (Se ''[[Leksikon:leidang|leidang]]''.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i [[Trøndelag]], kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål. | ||
Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]''.) | |||
Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i senmiddelalderen, ble tingfellesskapet stående urokket, og | Deler av leidangsplikten ble allerede i [[høymiddelalderen]] konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter [[1350]] ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som for eksempel [[Christian III]] i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på [[1600-tallet|1600–]][[1700-tallet]]. | ||
Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i [[senmiddelalderen]], ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter [[1590]], [[Leksikon:Tinglag|tinglagene]], bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på [[Vestlandet]] og i [[Agder-fylkene]]. I [[Oslofjorden|Oslofjord]]-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i [[prestegjeld]] og [[sokn|sogn]]. Se også kart under ''[[Leksikon:prestegjeld|prestegjeld]]'' og ''[[Leksikon:tinglag|tinglag]]''. {{sign|S.I.}} | |||
<gallery> | |||
Fil:12.png| | |||
Bilde:12a.png|Vestfold | |||
Bilde:12b.png|Aust-Agder | |||
Bilde:12c.png|Vest-Agder | |||
Bilde:12d.png|Rogaland | |||
Bilde:12e.png|Hordaland | |||
Bilde:12f.png|Sogn og fjordane | |||
Bilde:12g.png|Møre og Romsdal | |||
Bilde:12h.png|Fylker og skipreider i Trøndelag | |||
</gallery> | |||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Leidang|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Sjøforsvaret|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Skipreider|{{PAGENAME}}]] |
redigeringer