Leksikon:Skipreide
Skipreide (norrønt skipreiða f.) var en territoriell enhet hvor innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip. Skipreide var følgelig opprinnelig et kystfenomen, og fra Båhuslen til Hålogaland ble landet delt inn i skipreider. Nøyaktig hvor gammel skipreideinndelingen er, vet vi ikke, men skipreide oppsto sammen med leidangssystemet, som igjen kan knyttes til framveksten av det norske rikskongedømmet. (Se leidang.) Når det i slutten av 1200-årene forekommer enkelte ikke-kystnære skipreide, for eksempel i Trøndelag, kan det være rimelig å betrakte dem som sekundære skipreider skapt for fiskale formål.
Skipreide var altså en forsvarskommune, men det var også en enhet i det kongelige styringsverket. Denne dobbeltheten – kommunalt selvstyre / kongelig lokalstyre – kommer godt til uttrykk i skipreidetinget, som både var et organ for bygdefellesskapet og et instrument for kongemakten. (Se bygdeting.)
Deler av leidangsplikten ble allerede i høymiddelalderen konvertert til en fast skatt, også kalt leidang. Skipreide ble dermed både en militær og en fiskal enhet. Som følge av at den militære delen av leidangen forfalt etter 1350 ble skipreidet i forvaltningsmessig forstand primært å betrakte som en oppebørselsenhet. Den militære leidangsorganisasjonen besto riktignok i prinsippet til inn på 1600-tallet, og under enkelte av unionskongene, som for eksempel Christian III i 1550-årene, ble det gjort forsøk på å gjenopplive den gamle forsvarskommunen. Men alle disse forsøkene endte opp med forhandlinger om økte økonomiske ytelser til flåte og sjøforsvar. Slik bidro staten til å sikre skipreidets fortsatt liv som fiskal enhet på 1600–1700-tallet.
Selv om den opprinnelige forsvarskommunen fikk mindre betydning utover i senmiddelalderen, ble tingfellesskapet stående urokket, og skipreidene kom fortsatt til å spille en viktig rolle som retts- eller tingkommuner i kyst-Norge gjennom det meste av foreningstiden. Også de nye bygdetingskretsene etter 1590, tinglagene, bygde i store deler av kyst-Norge på de gamle skipreidene. Lengst besto skipreidesystemet på Vestlandet og i Agder-fylkene. I Oslofjord-området måtte skipreide etter hvert vike for inndeling i prestegjeld og sogn. Se også kart under prestegjeld og tinglag. S.I.
Vestfold
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og fjordane
Møre og Romsdal
Fylker og skipreider i Trøndelag
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |