Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 249
redigeringer
m
→Bok og filmatisering
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken. | Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken. | ||
I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)|Cinemateket]] i [[Bergen]]. | I 1949 starta så [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)|Cinemateket]] i [[Bergen]]. | ||
==Minnesmerke== | ==Minnesmerke== | ||