Skribenter
95 088
redigeringer
Lev Trotskij: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Eksiltilværelse
(Ny side: {{thumb|NS mot Trotskij - Frihetskampen 1936-08-13.JPG|Trotskij opphold i Norge førte til voldsomme reaksjoner fra ytre høyre, og det var Nasjonal Samling som sørga for at han ble utv...) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|NS mot Trotskij - Frihetskampen 1936-08-13.JPG| | {{thumb|Troskij oppholdstillatelse Sarpsborg Arbeiderblad 1936-06-19.JPG|''Sarpsborg Arbeiderblad'' meldte den 19. juni 1936 at Trotskij hadde fått innvilga oppholdstillatelse i Norge som politisk flyktning.}} | ||
{{thumb|NS mot Trotskij - Frihetskampen 1936-08-13.JPG|Trotskijs opphold i Norge førte til voldsomme reaksjoner fra ytre høyre, og det var Nasjonal Samling som sørga for at han ble utvist. Forsida til NS-avisa ''Frihetskampen'' 13. august 1936.}} | |||
'''[[Lev Trotskij|Lev Davidovitsj Trotskij]]''' (russisk: Лев Давидович Троцкий; født [[7. november]] [[1879]], død [[21. august]] [[1940]]) var en av lederne i det sovjetiske bolsjevikpartiet under og etter reolusjonen i 1917. Han var leder av [[Den røde armé]] under borgerkrigen, og en av grunnleggerne av Politbyrået. Etter at Stalin tok over makta etter Lenins død ble Trotskij stående i opposisjon til ham. I 1927 ble han ekskludert fra partiet, og i 1929 ble han utvist fra Sovjetunionen. Etter flere år i eksil, blant annet en periode i Norge, ble han myrda av Stalins agenter i Mexico i 1940. Hans politiske ideer ble videreført som trotskisme, en kommunistisk retning som har lagt sterk vekt på arbeiderkampens internasjonale karakter og som har stått i opposisjon til stalinisme og marxismen-leninismen. | '''[[Lev Trotskij|Lev Davidovitsj Trotskij]]''' (russisk: Лев Давидович Троцкий; født [[7. november]] [[1879]], død [[21. august]] [[1940]]) var en av lederne i det sovjetiske bolsjevikpartiet under og etter reolusjonen i 1917. Han var leder av [[Den røde armé]] under borgerkrigen, og en av grunnleggerne av Politbyrået. Etter at Stalin tok over makta etter Lenins død ble Trotskij stående i opposisjon til ham. I 1927 ble han ekskludert fra partiet, og i 1929 ble han utvist fra Sovjetunionen. Etter flere år i eksil, blant annet en periode i Norge, ble han myrda av Stalins agenter i Mexico i 1940. Hans politiske ideer ble videreført som trotskisme, en kommunistisk retning som har lagt sterk vekt på arbeiderkampens internasjonale karakter og som har stått i opposisjon til stalinisme og marxismen-leninismen. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
Etter at bolsjevikene tok makta i oktoberrevolusjonen ble Trotskij folkekommissær for utenriksvesenet. Hans viktigste oppgave var å få på plass en fredsavtale med [[Tyskland]] for å få slutt på krigen. Da han den 10. februar 1918 trakk seg fra forhandlingene utløste dette et tysk angrep den 18. februar, og deretter nye forhandlinger. Den 3. mars 1918 ble fredsavtalen undertegna, og Russland var dermed ute av [[første verdenskrig]]. Fred ble det allikevel ikke, for revolusjonen utløste en borgerkrig mellom de røde og de hvite. Trotskij forlot utenriksvesenet, og ble i stedet folkekommissær for krigen. Som leder for Den røde armé hadde han en betydelig rolle i de rødes seier i borgerkrigen. | Etter at bolsjevikene tok makta i oktoberrevolusjonen ble Trotskij folkekommissær for utenriksvesenet. Hans viktigste oppgave var å få på plass en fredsavtale med [[Tyskland]] for å få slutt på krigen. Da han den 10. februar 1918 trakk seg fra forhandlingene utløste dette et tysk angrep den 18. februar, og deretter nye forhandlinger. Den 3. mars 1918 ble fredsavtalen undertegna, og Russland var dermed ute av [[første verdenskrig]]. Fred ble det allikevel ikke, for revolusjonen utløste en borgerkrig mellom de røde og de hvite. Trotskij forlot utenriksvesenet, og ble i stedet folkekommissær for krigen. Som leder for Den røde armé hadde han en betydelig rolle i de rødes seier i borgerkrigen. | ||
{{thumb|Veksal Heradsbygda.jpg|Trotskij bodde i perioden juni 1935 til september 1936 på gården [[Veksal (gård i Ringerike)|Veksal]].|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1961}} | |||
Lenin døde i januar 1924. Han etterlot seg et testamente, der han oppfordra til å fjerne [[Josef Stalin|Stalin]] fra maktposisjoner. Dette var kjent allerede mens Lenin lå syk under den tolvte partikongressen i 1923. Trotskij forholdt seg da taus under diskusjonen om framtida. Det kan skyldes at testamentet også er kritisk til ham, ettersom Lenin mente han hadde for stor selvfølelse og var for glad i rent administrative tiltak uten noen egentlig verdi. Stalin tok under kongressen over lederskapet i partiet sammen med Lev Kamenev og Grigorij Sinovjev. Trotskij og hans tilhengere organiserte en venstreopposisjon, som i flere år virka innad i partiet. | |||
En av de store konfliktene mellom Trotskij og Stalin gjaldt kommunismens internasjonale karakter. Trotskij var tilhenger av konseptet «permanent revolusjon»; så lenge ikke arbeiderne i alle land var frigjort gjennom revolusjon, kunne ikke revolusjonen sies å være over. Stalin sto på sin side for ideen om «sosialisme i ett land». Et annet punkt som skal ha spilt inn var hans jødiske bakgrunn, da Stalin hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger. Trotskij nevnte dette i et brev til Nikolaj Bukharin i 1926. Den 12. november 1927 ble Trotskij ekskludert fra partiet, og Stalin hadde dermed full kontroll. Trotskij ble nok en gang sendt i indre eksil, denne gang til Alma Ata den 31. januar 1928. I 1929 ble han så utvist fra Sovjetunionen. | |||
En av de store konfliktene mellom Trotskij og Stalin gjaldt kommunismens internasjonale karakter. Trotskij var tilhenger av konseptet «permanent revolusjon»; så lenge ikke arbeiderne i alle land var frigjort gjennom revolusjon, kunne ikke revolusjonen sies å være over. Stalin sto på sin side for ideen om «sosialisme i ett land». Et annet punkt som skal ha spilt inn var hans jødiske bakgrunn, da Stalin hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger. Trotskij nevnte dette i et brev til Nikolaj Bukharin i 1926. Den 12. november 1927 ble Trotskij ekskludert fra partiet, og Stalin hadde dermed full kontroll. Trotskij ble nok en gang sendt i indre eksil, denne gang til Alma Ata den 31. januar 1928. I 1929 ble han så utvist fra Sovjetunionen. | |||
==Eksiltilværelse== | ==Eksiltilværelse== | ||
{{thumb|Trotsky død Bergens Arbeiderblad 1940-08-22.JPG|Meldinga om Troskijs død i ''Bergens Arbeiderblad'', 22. august 1940 (dagen etter dødsfallet).}} | |||
Da han ble utvist reiste Trotskij først til [[Tyrkia]], der han var bosat på øya Prinkipo i drøy fire år. Deretter fulgte to år i Frankrike. Den 18. juni 1935 reiste han så til Norge og søkte [[politisk asyl]]. Han bodde hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). Sommeren 1936 var han en periode på [[Utøya]]. Den 2. september 1936 ble han internert på [[Sundby (gård i Hurum)|Sundby]] ved [[Storsand (Hurum)|Storsand]] i [[Hurum kommune]] av norske myndigheter. Der hadde han kontakt med blant annet [[Olaf Scheflo]] og [[Walter Held]]. Natten mellom 5.- 6. august 1936, mens han bodde på Heradsbygda brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre [[Per Imerslund]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. | |||
Den 18. desember 1936 reiste han til [[Mexico]], dit han hadde blitt invitert av maleren Diego Rivera. Han bodde en tid hos Rivera, og deretter hos maleren Frida Kahlo. I 1938 grunnla han en ny marxistisk organisasjon, Den fjerde internasjonalen. Dette skulle være et trotskistisk alternativ til Stalins organisasjon, Den tredje internasjonalen. | |||
Etter en konflikt med Rivera flytta Trotskij i 1939 til egen bolig. Den 24. mai 1940 ble han angrepet i sitt hjem, trolig av Stalins agenter. Ved det tilfellet slapp han unna, men den 20. august samme år ble han angrepet igjen. Denne gangen vet vi hvem det var som gjorde det, nemlig Ramón Mercader som var en av Stalins agenter i Mexico. Han hogde ei isøks i hodet på Trotskij, som døde av skadene neste dag. Livvaktene var nær ved å ta livet av Mercader da de hørte brål i Trotskijs arbeidsværelse. Trotskij var da dødelig såra, men ved bevissthet, og sa at mannnen hadde en historie å fortelle dem. | Etter en konflikt med Rivera flytta Trotskij i 1939 til egen bolig. Den 24. mai 1940 ble han angrepet i sitt hjem, trolig av Stalins agenter. Ved det tilfellet slapp han unna, men den 20. august samme år ble han angrepet igjen. Denne gangen vet vi hvem det var som gjorde det, nemlig Ramón Mercader som var en av Stalins agenter i Mexico. Han hogde ei isøks i hodet på Trotskij, som døde av skadene neste dag. Livvaktene var nær ved å ta livet av Mercader da de hørte brål i Trotskijs arbeidsværelse. Trotskij var da dødelig såra, men ved bevissthet, og sa at mannnen hadde en historie å fortelle dem. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
[[kategori:Kommunisme]] | [[kategori:Kommunisme]] | ||
[[Kategori:Sovjetunionen]] | [[Kategori:Sovjetunionen]] | ||
[[Kategori:Mexico]] | |||
[[kategori:Ringerike kommune]] | [[kategori:Ringerike kommune]] | ||
[[Kategori:Hurum kommune]] | [[Kategori:Hurum kommune]] | ||