Skribenter
95 110
redigeringer
→Etter oktoberrevolusjonen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Etter at bolsjevikene tok makta i oktoberrevolusjonen ble Trotskij folkekommissær for utenriksvesenet. Hans viktigste oppgave var å få på plass en fredsavtale med [[Tyskland]] for å få slutt på krigen. Da han den 10. februar 1918 trakk seg fra forhandlingene utløste dette et tysk angrep den 18. februar, og deretter nye forhandlinger. Den 3. mars 1918 ble fredsavtalen undertegna, og Russland var dermed ute av [[første verdenskrig]]. Fred ble det allikevel ikke, for revolusjonen utløste en borgerkrig mellom de røde og de hvite. Trotskij forlot utenriksvesenet, og ble i stedet folkekommissær for krigen. Som leder for Den røde armé hadde han en betydelig rolle i de rødes seier i borgerkrigen. | Etter at bolsjevikene tok makta i oktoberrevolusjonen ble Trotskij folkekommissær for utenriksvesenet. Hans viktigste oppgave var å få på plass en fredsavtale med [[Tyskland]] for å få slutt på krigen. Da han den 10. februar 1918 trakk seg fra forhandlingene utløste dette et tysk angrep den 18. februar, og deretter nye forhandlinger. Den 3. mars 1918 ble fredsavtalen undertegna, og Russland var dermed ute av [[første verdenskrig]]. Fred ble det allikevel ikke, for revolusjonen utløste en borgerkrig mellom de røde og de hvite. Trotskij forlot utenriksvesenet, og ble i stedet folkekommissær for krigen. Som leder for Den røde armé hadde han en betydelig rolle i de rødes seier i borgerkrigen. | ||
Lenin døde i januar 1924. Han etterlot seg et testamente, der han oppfordra til å fjerne Stalin fra maktposisjoner. Dette var kjent allerede mens Lenin lå syk under den tolvte partikongressen i 1923. Trotskij forholdt seg da taus under diskusjonen om framtida. Det kan skyldes at testamentet også er kritisk til ham, ettersom Lenin mente han hadde for stor selvfølelse og var for glad i rent administrative tiltak uten noen egentlig verdi. Stalin tok under kongressen over lederskapet i partiet sammen med Lev Kamenev og Grigorij Sinovjev. Trotskij og hans tilhengere organiserte en venstreopposisjon, som i flere år virka innad i partiet. | Lenin døde i januar 1924. Han etterlot seg et testamente, der han oppfordra til å fjerne [[Josef Stalin|Stalin]] fra maktposisjoner. Dette var kjent allerede mens Lenin lå syk under den tolvte partikongressen i 1923. Trotskij forholdt seg da taus under diskusjonen om framtida. Det kan skyldes at testamentet også er kritisk til ham, ettersom Lenin mente han hadde for stor selvfølelse og var for glad i rent administrative tiltak uten noen egentlig verdi. Stalin tok under kongressen over lederskapet i partiet sammen med Lev Kamenev og Grigorij Sinovjev. Trotskij og hans tilhengere organiserte en venstreopposisjon, som i flere år virka innad i partiet. | ||
En av de store konfliktene mellom Trotskij og Stalin gjaldt kommunismens internasjonale karakter. Trotskij var tilhenger av konseptet «permanent revolusjon»; så lenge ikke arbeiderne i alle land var frigjort gjennom revolusjon, kunne ikke revolusjonen sies å være over. Stalin sto på sin side for ideen om «sosialisme i ett land». Et annet punkt som skal ha spilt inn var hans jødiske bakgrunn, da Stalin hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger. Trotskij nevnte dette i et brev til Nikolaj Bukharin i 1926. Den 12. november 1927 ble Trotskij ekskludert fra partiet, og Stalin hadde dermed full kontroll. Trotskij ble nok en gang sendt i indre eksil, denne gang til Alma Ata den 31. januar 1928. I 1929 ble han så utvist fra Sovjetunionen. | En av de store konfliktene mellom Trotskij og Stalin gjaldt kommunismens internasjonale karakter. Trotskij var tilhenger av konseptet «permanent revolusjon»; så lenge ikke arbeiderne i alle land var frigjort gjennom revolusjon, kunne ikke revolusjonen sies å være over. Stalin sto på sin side for ideen om «sosialisme i ett land». Et annet punkt som skal ha spilt inn var hans jødiske bakgrunn, da Stalin hadde [[antisemittisme|antisemittiske]] holdninger. Trotskij nevnte dette i et brev til Nikolaj Bukharin i 1926. Den 12. november 1927 ble Trotskij ekskludert fra partiet, og Stalin hadde dermed full kontroll. Trotskij ble nok en gang sendt i indre eksil, denne gang til Alma Ata den 31. januar 1928. I 1929 ble han så utvist fra Sovjetunionen. | ||
==Eksiltilværelse== | ==Eksiltilværelse== | ||