Lille Kjus (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | *''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | ||
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | *Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
| Lille Kjus | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1377 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 18 |
| Type: | Matrikkelgard |
Lille Kjus (gårdsnummer 18) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18.
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos eller Kjus. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.
Fra gårdshistorien
I 1577 er Lille Kjus omtalt som ødegård, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. Ifølge folketellingen 1801 var gården selveiergods.
Gården hadde ifølge matrikkelen 1666 «Schoug til Ildebrand og Gjerdefang».
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 222-224.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.