Skribenter
95 789
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse. | Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse. | ||
Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et eklektisk preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916. | Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916. | ||
Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]]. | Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]]. | ||
</ref> | </ref> |