323 412
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kampen skole» til «Kampen skole») |
||
| (12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lilleberg Oslo.jpg|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført | {{thumb|Lilleberg Oslo.jpg|Oversiktsbilde over området sett vestover med teglverket til høyre og plassen Lilleberg, merket «Her bodde vi», og med [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] i bakgrunnen til venstre. I høyre bildekant ble stålverkshallene oppført i 1916 av [[Christiania Staalværk]] som også ønsket å bygge på teglverkets område. Plassen Lilleberg var bestyrerbolig for teglverket. [[Ensjøveien]] krysset den gang den kommende Gladengveien (navn fra 1947) ved plassen.|[[Oslo byarkiv]]|ca 1910}} | ||
{{thumb|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg|Arbeidsstokken | {{thumb|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg|Arbeidsstokken rundt århundreskiftet.|[[Oslo byarkiv]]|ca 1900}} | ||
'''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte. | '''[[Lilleberg teglverk]]''', også kalt ''Lenschows teglverk'', og noen steder omtalt som ''Grønvold teglverk'', ble etablert i 1872 av muremester og arkitekt [[Asmus Lenschow]]. ''Norges land og folk'', utgitt i 1897 oppgir at det var 59 ansatte. | ||
Teglverket lå der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset | == Beliggenhet == | ||
Teglverket lå rett nedenfor for der hvor [[Lillebergbekken]] rant ut i [[Hovinbekken]] (ved dagens [[Gladengveien]] 15), og rett ovenfor der hvor [[Ensjøveien]] den gang krysset Hovinbekken, litt lengre nord for dagens veitrase. Også bekken hadde et litt annet bekkefar enn dagens gjenskapte fra 2016, men teglverket lå på vestsiden av denne, i området hvor dagens [[Gladengveien]] 4 ligger idag. På den andre siden av Ensjøveien lå [[Normannsløkken teglverk]]. | |||
== Lenschow == | |||
Det er grunn til å tro at Lenschow på denne måten sikret leveranser av byggematerialer til egne prosjekter som blant annet omfattet flere bygninger i Homansbyen og byens sentrum. | Det er grunn til å tro at Lenschow på denne måten sikret leveranser av byggematerialer til egne prosjekter som blant annet omfattet flere bygninger i Homansbyen og byens sentrum. | ||
Etter Lenschows død i 1883 ble verket eid av hans familie, hvor tre av sønnene også var arkitekter som sto bak flere bygninger i hovedstaden. | Etter Lenschows død i 1883 ble verket eid av hans familie, hvor tre av sønnene også var arkitekter som sto bak flere bygninger i hovedstaden. | ||
== Christiania Staalværk == | |||
{{Utdypende artikkel|Christiania Staalværk}} | |||
Teglverket kjøpt opp av [[Christiania Staalværk]] som ville bygge ytterligere ut i dette området. Stålverket sendte i 1918 inn byggesøknad for å et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon. Bunnen falt imidlertid ut av dette markedet da [[første verdenskrig]] sluttet i november samme år, og stålverket gikk konkurs i 1920. | |||
Svend Emanuel Nielsen var bestyrer i en lengre periode, i hvert fall på 1920- og 1930-årene. | == Reorganisert == | ||
26. februar 1920 ble da selskapet A/S Lilleberg Teglverk registrert med direktør Harald Boe fra Ris i Aker som styreformann. Det oppgis ved registreringen at selskapet hadde et leireuttak på 40 [[dekar]] og byggetomter på rundt 75 dekar og en årlig produksjonsverdi på 1,5 millioner kroner (tilsvarende 31,5 millioner i 2021). | |||
Svend Emanuel Nielsen (f. 1872) var bestyrer i en lengre periode, i hvert fall på 1920- og 1930-årene. | |||
Det er ikke kjent når teglverket ble lagt ned, men bygningene er borte på flyfoto fra 1937 og kart fra 1938. | Det er ikke kjent når teglverket ble lagt ned, men bygningene er borte på flyfoto fra 1937 og kart fra 1938. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths="250" heights="250"> | |||
Fil:Lilleberg teglverk bestyrer Svend Nielsen.jpg|Bestyrer Svend Emanuel Nielsen på Lilleberg sammen med sin sønn Anders William Cawling (f. 1894).{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1920}} | |||
Fil:Sterk mann.jpg|Bestyrer Nielsen viser krefter og bærer et bord med tennene.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1920}} | |||
Fil:Lilleberg kjørekarer.jpg|Kjørekarer ved verket.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1910}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||