Lina Lund (1862–1927)

Sideversjon per 7. jul. 2023 kl. 13:38 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (kat)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Lina Lund (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

Lærervirke

Lund ble guvernante som 19-åring. I 1895 ble Lund ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Hun arbeidet som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid ved Vålerenga skole til hun gikk av med pensjon i 1927, samme år som hun døde. I et intervju med Norges Kvinder i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.

Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte slikt som kjolesøm og modellering av hatter.

I 1922-1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.[1][2]

Kunsthåndverk

Rett etter ansettelsen ved Vålenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.[3] Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet Sagene og Rosenhof. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev Anna Sethne i nekrologen i Norges Kvinder. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.[4]

Organisasjonsliv

Som formann i tilsynslærerinnenes forening, tok Lund i 1923 til orde for en ny forening for håndarbeidslærerinner. Den ville være nyttig for utviklingen av undervisningen, mente hun.[5] Organisasjonen ble en realitet, med Lund som formann fram til ...

Også aktiv i lærerinnenes organisasjon (Oslo lærerinnelag?).

Friluftsliv

Dyrket friluftslivet. https://www.nb.no/items/637918d0b02d4970f0d818c0a66abf66?page=277&searchText=%22lina%20lund%22

Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 donerte Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det velklingende navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og i følge Aftenposten rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lina Lund tilbrakte mye fritid her. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. Ved Lunds død, ble hennes lærerkollega og en av samboerne Agnes Rødseth ble valgt som Lunds etterfølger som styreformann.

Meltzers gate 3

I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947), Ada Georgine Torgersen (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, Agnes Marie Rødseth (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til sin død.

Bilder

https://www.nb.no/items/7286b97f71bfacbc18e1ebbb0f3b6a13?page=0&searchText=%22Anna%20Helliesen%22 (samboerne på hyttetur)

https://digitaltmuseum.no/021028338723/skolefane-for-valerenga-skole

Redaksjonelt arbeid og publisering

I .. var Lund redaktør for Husmoderen.

Hun var en aktiv skribent og hadde mange innlegg både i lærernes organer og i avisene.

Fotnoter

  1. Social-Demokraten 1922.04.28. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Vår skole. Vol. 12 Nr. 19. 1923. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Osloskolens faner. Utg. Smøyg forlag. 2019. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Vår skole. Vol. 10. Nr. 48. 1921. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Vår skole. Vol. 12 Nr. 45. 1923. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur