Lina Lund (1862–1927)

Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.

Foto: Ukjent. Mellom 1916 og 1927.

Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.

Foto: Ukjent. Mellom 1916 og 1927.

Lina Lund (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

Bakgrunn

Foreldrene var Anne Paulsdatter (f. 1819) og Lars Pedersen (f. Sennerud 1823), begge fra Sørum. Lund-navnet stammer fra Nerdrum-garden Lund, der Lina trolig ble født. Familien flyttet til Balnes (gnr. 12, bnr. 1 og 3) i 1865 og videre til Nedre Hovin, også kalt Hovinbakken (gnr. 13/1), da Lina var sju år i 1869. Gården, som ble fradelt i 1853 og bygd opp omkring 1860, omfattet en fjerdedel av Nordre Hovin.

Fra 1860-årene ga lensene, jernbanen og Nerdrum-bruket mange arbeid utenom jordbruket. Linas far var den første fløtningsfullmektigen ved Fetsund lenser, og var også med på planleggingen av dem før de ble anlagt i 1861. Han ble senere fløtningssjef i Finland, der han druknet 1873.

Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891, ble fløtningsinspektør i Christiania tømmerdireksjon og bosatte seg i Lillestrøm.

Lærervirke

Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med Norges Kvinder i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.

Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.

I 1922–1923 var Lund sensor i kvinnelig håndarbeid og skriving ved lærerprøvene på Den nye private lærerskole i Kristiania.

Kunsthåndverk

Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019. Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet Sagene og Rosenhof. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev Anna Sethne i nekrologen i Norges Kvinder. I sin omtale av Rosenhofs fane skrev Anna Landstad at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.

Lund broderte siden faner for flere skoler i Kristiania.

I Kristiania adressebog for årene 1904, 1906, 1908, 1909 og 1911, står "Den private Husflid" oppført i Lina Lunds og Ada Torgersens navn. Tilholdssted for firmaet var Munkedamsveien 3B.

Organisasjonsliv

Som formann i tilsynslærerinnenes forening, tok Lund i 1923 til orde for en ny forening for håndarbeidslærerinner. Den ville være nyttig for utviklingen av undervisningen, mente hun. Organisasjonen ble en realitet, med Lund som formann fram til hennes død i 1927.

Lund var også aktiv i Norges lærerinneforbund. Hun bidro stadig med debattinnlegg i forbundets blad Vår skole. Blant sakene hun engasjerte seg i var stillingen for håndarbeidsundervisningen i Kristiania og lærerinneundervisningen på Industriskolen. Hun skrev også innlegg om skole- og lærersak i hovedstadsavisene.

Da lærerinneforbundet i samarbeid med Norges lærerlag i 1920 organiserte innsamlingsaksjoner og tilbød sommeropphold for nødlidende lærerkolleger i Østerrike og Ungarn, var Lund med i komiteen. Hun var blant annet med på å organisere innkvarteringen og tilbød sin hytte i Nordmarka som mulighet. I Vår skole skrev hun om kulturutvekslingen i møte med sommergjestene.

Oakhill rekreasjonshjem

Ved sin død var Lund styreformann for lærerinnelagets rekreasjonshjem Oakhill ved Moss. Det var oberst Carl Wilhelm Carsten Due som i 1866 hadde donert Oakhill gård til folkeskolelærerinnene i Oslo og Østfold. Rekreasjonsstedet hadde i utgangspunktet det noe tyngre navnet "Oberstinne Due født Peyrons hjem for lærerinner". Tross naturskjønne omgivelser og, i følge Aftenposten, rimelige priser, ble stedet lite brukt. Men Lund tilbrakte mye fritid der. Hun skal egenhendig ha brutt land og dyrket jorda omkring eiendommen. I 1923 holdt Oakhill vel en konsert til inntekt for rekreasjonshjemmet. Pengene ble blant annet brukt til maleutstyr, planter og frø, arbeidshjelp og en divanseng. Ved Lunds død etterfulgte lærerkollegaen Agnes Rødseth henne som styreformann

Loftsleilighet i Meltzers gate 3

I den kommunale folketellingen for 1923 deler Lina Lund en stor loftsleilighet i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947), Ada Georgine Torgersen (1870–1953), også sykegymnast, og lærerinne ved Kampen skole, Agnes Marie Rødseth (1876–1958). I følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998, bodde de fire sammen også i 1916, 1920 og – med unntak for Helliesen, som flyttet ut i 1934 – helt fram til deres død. I tillegg til beboerhistorikk har heftet plantegninger av leilighetene i sameiet.

Hytte i Nordmarka

I 1918 har Urd en vinterreportasje fra Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i Lillomarka. Journalisten, Anna Landstad, skriver: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." Følgesvennene er ikke navngitt, men to av dem beskrives som folkeskolelærerinner. Et bilde fra Nasjonalbibliotekets samlinger tatt utenfor hytta sommerstid, navngir Helliesen, Torgersen og Rødseth, mens fjerdemann beskrives som ("uidentifisert (trolig Lina Lund)".

Det var Lund som tok ut og kjøpte tomten, og som fikk satt opp hytta etter egne tegninger. Men arbeidet, både ute og inne, ble fordelt på de fire venninnene. I 1918 hadde de to lærerinnene brukt hver fridag i sju år, skrev journalisten, på å hogge trær og bryte opp skogsterrenget rundt hytta. De hadde satt opp gjerde, anlagt vei og hogd ved. "Det er karfolks arbeide – saa maa da ogsaa kittelen og buksen bli det daglige antræk." De to andre kvinnene hadde tatt seg av innearbeidet med brygging og baking, vasking, stryking og rulling. Og Lund hadde dekorert dørspeil og møbler med malerier. Reportasjen beskrev veien til hytta som "en times marsj gjennem tæt skog".

Hytta var i 2021 i Sogn og Fjordanelagets eie med adressen Sinoberveien 43, Slattum.

Redaksjonelt virke og publisering

Lund var en flittig bidragsyter i Vår skole og andre lærertidsskrifter. Hun skrev også leserinnlegg i dagsavisene. I 1895 var hun redaktør for Husmoderen.

Ettermæle

Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde" og foran navnene: "Paa familiens og egne vegne".

På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i Vår skole, der det blant annet står: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."

At læreren ble satt pris på, vises også gjennom at gymsalen på Vålerenga skole - i 2023 musikksal - har fått navnet Lina Lund.

Kilder og litteratur

• Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: Aftenposten 1928.09.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Horgen, Jan E.. Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen. Utg. Holtedahl. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: Norges Kvinder 1926.08.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: Urd. Vol. 22. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lina Lund i Historisk befolkningsregister
• Oakhill i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
• Oslo lærerinnelag gjennom 100 år. Utg. Laget. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: Vår skole. Vol. 16 Nr. 7. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Åberg, Finn. Meltzers gate 1 & 3 100 år. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3:
  • Agnes Marie Rødseth i Historisk befolkningsregister
  • Anna Christine Stang Helliesen i Historisk befolkningsregister
  • Ada Georgine Torgersen i Historisk befolkningsregister