Anna Christine Stang Helliesen (1873–1947)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
På bildet ser vi trolig Anna Helliesen lengst til høyre. De andre på bildet er trolig faren, moren og søsteren, samt Agnes Rødseth.
Foto: Ukjent. 1890-tallet?
Fire venninner på tur. Anna Helliesen er trolig øverst til høyre. Ellers ser vi Jule Monrad Jacobsen, Maja og Ragna Magelsen.
Foto: Ukjent. 1890-tallet?
Utenfor Lina Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.
Foto: Ukjent. Mellom 1916 og 1927.
Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.
Foto: Ukjent. Mellom 1916 og 1927.

Anna Christine Stang Helliesen (født 28. juli 1873 i Kristiania, død 17. april 1947 samme sted) var utdannet sykegymnast - forløperen til fysioterapeut-yrket - og virket i hjembyen.

Familiebakgrunn

Foreldrene var Thomine Charlotte f. Petersen (1834–1909) og Henrik Laurentius Helliesen (1824–1900). Henrik ble født i Bodø, men flyttet i 1832 med familien til Fredrikshald, der faren fikk stilling som tollkasserer. Her ble også Thomine født og vokste opp. Hun var datter av Anna Christine Stang og legen Sigvard Emil Petersen.[1]

Thomine og Henrik giftet seg i 1855 og fikk tre barn: Henrik Michael (1856–1933), som ble høyesterettsadvokat, og Thomine Charlotte (Ninia) Helliesen (f. 1877), som ble språklærer og emigrerte til USA. Både Anna og kusinen, Anna Christine Stang Petersen (1865–1941), var oppkalt etter sin bestemor.

Anna vokste opp i et embetsmannshjem. Faren var jurist i Finansdepartementet. Fra 1863 var han, med et par avbrudd, finansminister i over 20 år og i flere perioder stasjonert i Stockholm. I 1884 ble han og resten av Christian Selmers ministerium fradømt embetene i riksrettssaken. I følge barnebarnet Sigrid Helliesen Lund (1892–1987), ble farfaren aldri den samme etter dette.[2] Han fikk en stilling som tollskriver, og på fritiden malte han akvareller med Kristianiamotiver.[3]

Fra omkring 1897 bodde Anna i andre etasje i Meltzers gate 1 sammen med foreldrene og søsteren. I 1899 bodde også kokkepiken Anna Dagmar Pedersen fra Horten, stuepiken Ragna Marie Vestbye fra Øvre Eiker og Oline Nordgaard fra Rendalen i husholdet. I tredje etasje bodde Annas bror, Henrik Michael, med kone og fire barn, blant dem Sigrid.

Utdanning og virke

Musikk

Sigrid forteller i sin selvbiografi at hun og søsknene fikk innblikk i mange grener av musikken gjennom tanten. Anna sang blant annet folkeviser sammen med venninnen Cally Monrad, som ble operasangerinne.

I 1891 hadde Helliesen et års opphold på Norderhov prestegård, og i folketellingen står hun oppført som musikkelev. På prestegården var musikken det sentrale samlingspunktet, takket være den musikalske prestefruen, Hermine Færden, f. Wisbech. Helliesen var/ble i følge Sigrid god venninne med datteren til Hermine og prosten Michael Johan Færden, Thora Færden. Også Sigrid hadde et års opphold på prestegården i sin ungdom.

Sykegymnast

De første sykegymnastene i Norge ble utdannet ved Kungliga Gymnastiska Centralinstitutet i Stockholm. Utdanningen var toårig, og i 1877 gikk de to første norske kvinnene ut fra skolen. Helliesen kan ha utdannet seg i Sverige, men fra 1897 var det muligheter også i Norge. På initiativ fra Sykegymnasternes forening ble det i 1897 etablert en privat skole for sykegymnaster i Kristiania.

I folketellingen for 1900 er Helliesen oppført som privatpraktiserende "masseuse" med bostedsadresse i Meltzers gate 3. I 1910-tellingen har hun samme yrkestittel og er bosatt i Cort Adlers gate 2. I en serie avisannonser for "Massage og Sygegymnastik" reklamerte Anna Helliesen og Ada Torgersen i 1908 for sin praksis i Meltzers gate 3 og senere i Munkedamsveien 3B.[4] Under navnene sto forkortelsen "Gymn. F.", slik medlemmene i Sykegymnasternes forening hadde vedtatt å merke annonsene sine. I 1922 sto begge kvinnene på listen over "Sykegymnaster autorisert av den norske lægeforening, Sykegymnasternes forening" med adresse Meltzers gate 3.[5]

I 1918 er Helliesen å finne i emigrasjonsprotokollene med yrke sykepleier. Hun reiser da med Bergensfjord til New York, og årsaken til turen er "besøk".

Bibliotekar?

I en proklama i Norsk lysningsblad etter hennes død i 1947, er Anna Christine Stang Helliesen omtalt som forhenværende bibliotekar.[6] Dette kan tyde på at Helliesen omskolerte seg, men kanskje kan lysningsbladet også ha blandet henne sammen med niesen (Sigrids søster) Augusta, som var filolog og universitetsbibliotekar.

Meltzers gate

I den kommunale folketellingen for 1923 deler Anna en stor loftsleilighet i fjerde etasje i Meltzers gate 3 i Kristiania med tre andre ugifte kvinner: sykegymnast Ada Torgersen og lærerinnene Lina Lund (1862–1927) og Agnes Marie Rødseth (1876–1958). Helliesen bodde i leiligheten allerede i 1908. Flere årganger av Kristiania/Oslo adressebok tyder på at de fire venninnene bodde sammen senest fra 1916 (i 1920-årgangen er ikke Torgersen nevnt) og til 1927, da Lund døde. Deretter bodde de tre andre kvinnene sammen til 1934. Da flyttet Helliesen ut, i følge et hefte utgitt i forbindelse med sameiets 100-årsjubileum i 1998. Da hun døde i 1947, bodde hun i Drammensveien 18.

De fire samboerne fra Meltzers gate deltok aktivt i arbeidet med Lunds hytte Pustut (gnr. 12/40) i Lillomarka. Ifølge en reportasje i Urd fra 1918 var det de to lærerinnene som gjorde utearbeidet, "karfolkarbeidet", mens de to andre tok seg av innearbeid som brygging og baking, vasking, stryking og rulling.

Fritid

Anna Helliesen er oppført som husstandsmedlem i Norsk geografisk selskab for årene 1897-98, 1898-99 og 1889-93.[7]

I et sykkelløp i 1891 på "Bicycleklubbens Bane" ved Majorstua deltok to kvinner: frøken Helliesen og frøken Jensen, men siden kvinnenes fornavn ikke er nevnt, vet vi ikke hvilken Helliesen det dreier seg om.[8]

Fotnoter

  1. ↑ Lindstøl, Tallak. Stortinget og statsraadet. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Lund: s. 10
  3. ↑ https://nkl.snl.no/Henrik_Helliesen
  4. ↑ Aftenposten 1908.01.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Aftenposten 1922.09.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Norsk Lysingsblad 1947.07.07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Norske geografiske selskabs aarbog. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1889. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Fædrelandet 1891.09.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anna_Christine_Stang_Helliesen_(1873–1947)&oldid=2058801»