Anna Landstad (1874–1966)

På bildet ser vi trolig minst tre av søstrene Landstad. Fra venstre: Andrea Breien, antakelig Anna Landstad, ukjent og antakelig Vilhelmine Landstad. Mennene er fra venstre: Haakon Hasberg Breien, som var gift med Andrea, og ukjent. Bildet er fra Solvorn i Luster.

Foto: Ukjent fotograf, Fylkesarkivet i Vestland (mellom 1908 og 1915.).

Anna Landstad (født 12. oktober 1874 i Hå på Jæren, død 12. mars 1966 i Oslo) var utdannet lærerinne fra Hamar seminar og virket blant annet ved Kampen og Majorstuen skoler. Hun var opptatt av nye metoder i undervisningen og engasjert i skolesak og fagforeningsarbeid. Landstad skrev både artikler, dikt og salmer som ble publisert i aviser og tidsskrifter. Som 86-åring debuterte hun med diktsamlingen Mine tankers barn. Blant hennes mest kjente salmer er Ha takk, å Gud, for dagen, som var med i sang- og lesebøker gjennom flere tiår.

Familiebakgrunn

Moren var Anne Marthe Marie Aamodt (1838–1884) fra Fredrikstad og Hans Landstad (1835–1909) fra Kviteseid, som var sønn av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Paret giftet seg i 1865 i Halden, der faren til Anne var tollinspektør. Samme år var de bosatt ved Klæbu seminar, der Hans var ansatt som lærer. Parets første fire barn kom til verden her. Ved folketellingen i 1870 bodde de i Kristiansand, der faren var klokker og skoleinspektør. Familien på sju hadde da to tjenestejenter. Også morens søster, Kristine, bodde sammen med dem Kongens gate 57. Her ble to nye barn født før familien i 1872 flyttet til Hå prestegard, da faren fikk stillingen som sogneprest (prost fra 1880). I Hå ble Anna og resten av søsknene hennes født. Familien hadde ved folketellingen i 1875 tre tjenestejenter.

Da Anna var ti, døde moren. I løpet av femten år og fire måneder hadde hun født fjorten barn, hvorav to døde i løpet av første leveår (Hans i 1877 og Kristine i 1879). Før hun døde, hadde søsteren lovet henne å ta seg av barneflokken på tolv, som da var mellom to og sytten år. I 1886 giftet Kristine seg med Hans, som året før hadde blitt sogneprest i Stavanger. Her hadde familien i 1885 to tjenestejenter og en husjomfru. Også en lege var blant beboerne i husstanden. I 1891 bodde familien på Eidsvoll prestegård, der faren var sogneprest til han gikk av i 1904. Alle barna, unntatt Vilhelmine, var registrert ved denne folketellingen. I tillegg hadde prestegården fire losjerende, blant annet sogneprestens søster, Margrethe, og Kristines søstre Alette og Ragnhild. Dessuten var en tredje søster, Fredrikke, på besøk. Ellers hadde familien fire tjenestejenter og en huslærerinne. I 1900 bodde bare de to yngste barna hjemme. Fem tjenestefolk hørte til husstanden. Etter at mannen døde, bodde enken med yngstedatteren og en enepike i en leilighet i Hafrsfjordgaten på Majorstuen.

Anna hadde sju eldre og fem yngre søsken, sju av dem jenter og fem gutter. I likhet med Anna, valgte også Vilhelmine (f. 1867), Klara (f. 1872) og Fredrikke (f. 1876) læreryrket. Også Alette (f. 1878) var innom undervisningen, som guvernante, før hun giftet seg. Marie (f. 1869) og Kristine (f. 1882) ble kontorsekretærer, mens Andrea (f. 1866), ved siden av å være husmor, var en aktiv amatørfotograf. Alle guttene, Magnus Brostrup (f. 1867), Jon (f. 1870), Halvor Folkestad (f. 1871) og Hans (1880) utdannet seg til ingeniører. Seks av jentene og en av guttene var ugifte.

I 1910 bodde Anna sammen med to av søstrene sine, Marie og Vilhelmine, i Professor Dahls gate. I 1920 bodde hun på Agerborgs pensjonat i Bogstadveien 11. Fru Agerborg tilbød møblerte leiligheter med full pensjon, men det i 1920 er Anna Landstad bare oppført som losjerende, mens andre beboere står med kost.

Da hun ble intervjuet av Akers-Posten i 1961, bodde hun i Trudvangveien på Majorstuen.

Utdanning og virke

Landstad gikk opp til middelskoleeksamen ved Hamar kommunale pikeskole i 1893 med resultatet utmerket godt. I 1901 besto hun den høyere lærerprøven ved Hamar seminar. Året etter fikk hun sin første lærerinnepost i lavere lønnsgruppe i Kristiania. Det var ved Kampen skole, der hun arbeidet til senest 1927. Til Morgenposten sa hun i 1961 at hun nok neppe hadde fått denne stillingen rett etter seminareksamenen, om det ikke hadde vært for familienavnet. I 1937 var hun ansatt ved Majorstuen skole.

Landstad var opptatt av nye metoder i undervisningen. I 1927 skrev hun en artikkel i Vår skole om et egenutviklet hjelpemiddel som hun brukte i matematikkundervisningen. Elevene fikk klippe ut og fargelegge tallbrikker, som de så brukte i et slags regne- og vekslespill. Tanken var at tallbildene elevene dannet på denne måten, skulle gi bedre innlæring. Landstad var også blant medarbeiderne i en håndbok for lærere om undervisningen i regning i folkeskolen, som utkom i 1935. Her skrev hun et kapittel om en metode for innøving av multiplikasjonstabellen. Hovedforfatteren, Bernhof Ribsskog, var reformpedagog og tilhenger av arbeids- og aktivitetsskolen.

I 1937 ble Landstad privatlærer for sju år gamle Kjell Bækkelund. I selvbiografien sin skriver han at hun en dag banket på døren. "Hun hadde lest om meg i avisen, og visste at jeg var kommet i skolepliktig alder." Overfor moren hans foreslo hun å søke om utsatt skolestart, så lille Kjell kunne konsentrere seg om musikkundervisningen. Landstad ville selv stå for undervisningen i de andre fagene. Han ble, tross egen motvilje, innvilget to års utsettelse. Og etter 33 timer var han fullt på høyde med Landstad egne andreklassinger ved Majorstuen skole, uttalte hun til Urd.

Tidlig i karrieren engasjerte Landstad seg i Kristiania lærerindeforening. I 1916 var hun en av foreningens representanter, sammen med blant andre Anna Rogstad, da de vant fram overfor formannskapet med kravet om lik lønn for likt arbeid. Før dette hadde lærerne, mennene, etter regulativet av 1885, hatt nesten dobbelt så høy lønn som lærerinnene. Ved foreningens femtiårsjubileum samme år holdt Landstad både tale og framførte et selvskrevet dikt.

I et intervju med Akers-Posten fortalte den 86-årige Landstad at hun alltid hadde vært glad i læreryrket: "(...) der finnes intet yrke så rikt og givende som dette å få arbeide med barn.".

Dikt, salmer og annen skriving

Landstad var en flittig skribent og fikk jevnlig publisert dikt og artikler i aviser og tidsskrifter. Flere av diktene hennes ble på 1920-tallet gjengitt på forsidene til blant annet Norges Kvinder og Social-Demokraten. Hun proklamerte også gjerne dikt – både egne og andres – ved ulike anledninger. Noen av diktene er tonesatt. Blant de mest kjente er Ha takk, å Gud, for dagen, som ble skrevet senest i 1947 og var med i en rekke sangbøker og lesebøker over flere tiår.

I 1918 skrev Landstad en reportasje i Urd om et hyttefelleskap i Lillomarka: "Maa jeg presentere hyttens eierinde: frk. Lina Lund og hendes tre "drabanter"." En av drabantene, Agnes Rødseth, var Landstads kollega på Kampen skole. Landstad skrev også en omtale av fanen Lina Lund broderte for Rosenhof skole: "(...) silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon. Her fikk hun svar på tiltale fra en representant for fanekomiéen, som ikke syntes inskripsjoner hadde noe på skolefaner å gjøre.

Landstad skrev ellers flere engasjerte leserinnlegg, ofte med utgangspunkt i skolehverdagen. Hun var for eksempel bestyrtet over at folkeskolen ikke fikk fri da kong Gustaf besøkte Kristiania i 1917.

Som 86-åring debuterte Landstad med diktsamlingen Mine tankers barn, som nettopp var en samling av det hun selv kalte sanger skrevet gjennom et langt liv. I sin omtale av boken skriver Aftenposten "At en dame debuterer som dikter i sin alders 86 år, må vel sies å være noe helt usedvanlig. (...) Den sympatiske lille samling har et sterkt patriotisk drag, og en dyp religiøs undertone.". Inntektene fra samlingen skulle gå til misjonssaken. Landstad hadde ikke egne barn, og tittelen spilte på at hennes tankers barn skulle få leve videre gjennom denne utgivelsen. De fleste av sangene var blitt til ved spesielle begivenheter, "(...) og bærer derfor kanskje preg av "leilighetsvers".", uttalte hun til Morgenposten. Samlingen inneholdt også et par prosastykker og en legende.

I et intervju med Akers-Posten i forbindelse med utgivelsen, ble det mest snakk om bestefaren, den kjente salmedikteren, som ville fylt 100 år i 1961. Det var mer et tilfeldig sammentreff, "Men jeg har gjennom hele mitt liv holdt minnet om min bestefar – som jeg forresten aldri har sett – høyt i ære.", sa hun. I det samme intervjuet fortalte hun om hvordan faren, som var en beskjeden og fåmælt mann, med tårer i øynene hadde fortalt barneflokken på 12 om sin fars død. Anna var da fem år. Men noen dyrking av minnet om bestefaren hadde det ikke blitt, verken i barndomshjemmet eller senere i livet, kunne hun fortelle Morgenposten, som i sitt intervju også fokuserte mest på bestefaren. I forbindelse med hundreårsjubileet fortalte Landstad senere på året små episoder fra sin bestefars liv i radioprogrammet "Vi møtes i studio".

Andre interesser

Sammen med søsteren Alette og Ivar Nesse satt Anna Landstad i det første styret for Fedrelandsringen, som ble stiftet av Hagbart Stav i 1903. Det var en forening for Hamar-seminarister, som i 1932 ble avløst av Hamar-ringen, som både var en forening og et tidsskrift. Flere blad Landstad var utdannet ved Hamar seminar: Klara i 1895, Vilhelmine i 1897 og Fredrikke og Anna i 1901.

Sommeren 1910 var (trolig denne artikkelens) Anna Landstad blant gjestene ved Gausdal høyfjellssanatorium. Sanatoriet var på den tiden først og fremst et "klimatisk kursted", og hit var det kommet både adelige og høyborgerlige gjester fra hele Norden. Året etter hadde hun et opphold på Langseth Hotel og Pensionat på Lillehammer, dit gjestene også kom fra inn- og utland..

Utgivelser

• Landstad, Anna. Mine tankers barn. Utg. (Bokcentralen). Oslo. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Landstad, Anna: Multiplikasjonstabellen. I: Ribsskog, B.. Regning. Utg. Gyldendal. Oslo. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

• Anna Landstad i Historisk befolkningsregister
• Den ælskelige Anna Landstad" . Utg. Forum bok. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket. SJEKK
• Edland, Torgeir. Gards- og ættesoga for Haa. Utg. Kommunen. Nærbø. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• John Landstad. Utg. Hå kommune. Hå. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket. SJEKK