Lindøya: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med [[Lindøy]] utenfor Stavanger'' | :''Må ikke forveksles med [[Lindøy]] utenfor Stavanger'' | ||
{{thumb|Lindøya 1961 A-20027 Uc 0001 287.jpg|Lindøya preges av hyttebebyggelse.|Widerøes flyveselskap|1961}} | <onlyinclude>{{thumb|Lindøya 1961 A-20027 Uc 0001 287.jpg|Lindøya preges av hyttebebyggelse.|Widerøes flyveselskap|1961}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}} | {{thumb|Lindoya.jpg|Lindøya havn, 2008, foto:Pudelek}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]]. | <onlyinclude>'''[[Lindøya]]''' er ei øy på 140 dekar i [[indre Oslofjord]]. Siden begynnelsen på [[1900-tallet]] har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som [[Lindøya naturreservat|naturreservat]]. | ||
Hyttebebyggelsen på Lindøya har sitt opphav i telt som ble satt opp på sørsida av øya, i området som nå kalles Teltodden. Dette skal ha begynt i [[1905]]. Etterhvert begynte en del å sette opp lemmehytter, som kunne demonteres når høsten kom. Neste skritt var at lemmehyttene fikk stå over vinteren, og innen [[1920]] hadde det kommet faste hytter mellom teltene. Det har pr. 2009 blitt 300 hytter delt i seksten roder på Lindøya. | |||
Fergeleiet på øya er på [[Skytterbrygga]]. Den ble oppført av skytterlaget [[Skarpskytten]] i 1900. Skarpskytten er landets eldste nåværende skytterlag, og hadde sin base på øya. [[Christiania Jægerklub]] hadde også base på Lindøya, men forlot den allerede på begynnelsen av 1900-tallet, da arbeidere begynte å slå seg ned der. Skarpskytten holdt på til 1948. På det tidspunkt hadde det kommet så mange hytter på øya at det ble konflikter mellom skyting og hytteliv. </onlyinclude> | |||
Ved skytterbrygga står [[Stamhuset (Lindøya)|Stamhuset]]. Deler av bygningen er fra 1700-tallet, og blant sommergjestene som har besøkt det er [[Henrik Wergeland]]. Området rundt ble bebygd med hytter, og ble kalt [[Kolonien (Lindøya)|Kolonien]]. Den knausen Kolonien lå på ble sprengt bort i 1919 for å anlegge en sjøflyplass. Det ble det ikke noe av; [[Oslo Flyvehavn]] ble i stedet anlagt på [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]]. Krateret man hadde sprengt ut ble opplagsplass for småbåter. | |||
Det ble lagt strøm til øya i [[1954]], og vann i [[1960]]. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i [[Lindøya Vel]]. | Det ble lagt strøm til øya i [[1954]], og vann i [[1960]]. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i [[Lindøya Vel]]. | ||
I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra [[mellomkrigstida]]. | I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra [[mellomkrigstida]]. | ||
Fra [[1920]] til [[1927]] hadde [[Norsk Luftfartrederi]] sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til [[Gressholmen]]. | Fra [[1920]] til [[1927]] hadde [[Norsk Luftfartrederi]] sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til [[Gressholmen]]. | ||
Sideversjonen fra 16. feb. 2018 kl. 07:27
- Må ikke forveksles med Lindøy utenfor Stavanger
Lindøya er ei øy på 140 dekar i indre Oslofjord. Siden begynnelsen på 1900-tallet har den vært preget av hyttebebyggelse. Deler av den er regulert som naturreservat.
Hyttebebyggelsen på Lindøya har sitt opphav i telt som ble satt opp på sørsida av øya, i området som nå kalles Teltodden. Dette skal ha begynt i 1905. Etterhvert begynte en del å sette opp lemmehytter, som kunne demonteres når høsten kom. Neste skritt var at lemmehyttene fikk stå over vinteren, og innen 1920 hadde det kommet faste hytter mellom teltene. Det har pr. 2009 blitt 300 hytter delt i seksten roder på Lindøya.
Fergeleiet på øya er på Skytterbrygga. Den ble oppført av skytterlaget Skarpskytten i 1900. Skarpskytten er landets eldste nåværende skytterlag, og hadde sin base på øya. Christiania Jægerklub hadde også base på Lindøya, men forlot den allerede på begynnelsen av 1900-tallet, da arbeidere begynte å slå seg ned der. Skarpskytten holdt på til 1948. På det tidspunkt hadde det kommet så mange hytter på øya at det ble konflikter mellom skyting og hytteliv.
Ved skytterbrygga står Stamhuset. Deler av bygningen er fra 1700-tallet, og blant sommergjestene som har besøkt det er Henrik Wergeland. Området rundt ble bebygd med hytter, og ble kalt Kolonien. Den knausen Kolonien lå på ble sprengt bort i 1919 for å anlegge en sjøflyplass. Det ble det ikke noe av; Oslo Flyvehavn ble i stedet anlagt på Gressholmen. Krateret man hadde sprengt ut ble opplagsplass for småbåter.
Det ble lagt strøm til øya i 1954, og vann i 1960. Arbeidet med dette ble utført på dugnad av hytteeierne, som er organisert i Lindøya Vel.
I et område som kalles Privaten ligger flere sommerhus. Det betales i dette området høyere festeavgift enn for hyttene, og tomtene er oppmålt og innført i grunnboka. Hyttetomtene er stort sett bare gitt et punktfeste uten noen klart definert tomt; størrelsen er regulert ved hjelp av hekker og uteplasser fra mellomkrigstida.
Fra 1920 til 1927 hadde Norsk Luftfartrederi sjøflybase på øya. Den ble så flyttet til Gressholmen.