Gressholmen (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gressholmen med kroa og skytterbanen.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1961)
Skytebanen på Gressholmen omkring 1866. Fra Akers historie, utgitt 1918.

Gressholmen er ei øy sør for Hovedøya i Oslofjorden. Den ligger under bydel Gamle Oslo i Oslo kommune, og har vært statens eiendom siden reformasjonen. Oslos første lufthavn, Oslo Flyvehavn, ble oppretta på Gressholmen i 1926, og var i regulær drift fram til 1938. Øya er freda, og inngår i Gressholmen-Rambergøya naturreservat. Det er båtforbindelse til Vippetangen.

Øya har vært prega av Christiania Skytterlags skytebane, Gressholmen skytteranlegg, som ble oppretta i 1864. I rekordåret 1913 ble det avfyrt 188 622 skudd av de 3628 medlemmene i skytterlaget. Det opprinnelige klubbhuset ble revet i 1930. Et nytt restaurantlokale hadde blitt reist noen år før, og i dette holder Gressholmen kro åpent i sommerhalvåret. Bygningen omfatter også et tilbygg til klubbhuset fra 1883. Skytterlagets kontrakt løp ut i 1990, og kommunen overtok disposisjonsretten mot å rydde opp etter den langvarige skytteraktiviten. Man finner levninger etter anlegget på øya utover det som står av klubblokaler. Spesielt synlige i landskapet er murene som anviserne satt bak. En av dem går rett nedenfor kroa.

Oslo Flyvehavn ble innvia den 16. juli 1927. Passasjerer ble frakta til og fra byen i motorbåt. Det var skepsis til lufthavna, for få trodde på dette tidspunkt at det var noe stort marked for sivil lufttransport. Men allerede i 1939 måtte Fornebu lufthavn ta over fordi Flyvehavnen var blitt for liten. Den ble ikke helt lagt ned, det var fortsatt noe trafikk helt fram til det siste flyet forlot hangaren i 1952. Hangaren er nå en del av Gressholmen småbåthavn.

Mot slutten av 1800-tallet oppretta Lilleborg Fabrikker et såpekokeri på Gressholmen. Årsaken til dette er at såpekoking er en illeluktende prosess, som var sjenerende for beboerne ved fabrikkens lokaler på Sandaker. Fabrikken ble nedlagt i 1965.

Øya har et rikt fugle- og planteliv. Da fredninga trådte i kraft forsøkte man å fjerne de forvillede kaninene som lever på øya, uten at dette lyktes helt. Man forsøker å holde bestanden nede, fordi den er et fremmedelement som truer alt annet liv på øya.

Kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.
  • Eriksen, Frøydis og Olsen, Trude H. (red.): Turguide til øyene, Oslo kommune v/ Bymiljøetaten, 2012