Lilleborg fabrikker
Lilleborg fabrikker i Oslo ble opprettet av Ludvig Mariboe i 1812 som en klesfabrikk på østsiden av Akerselva, litt ovenfor Bentsebrua. Fabrikken ble etablert i Jerusalems Papirmølle fra siste halvdel av 1700-tallet, ved det som het «Vandfall No. 9». Mølla ble kjøpt av Mariboe i 1812 og han avviklet mølledriften og etablerte i stedet en «klædesfabrik» med navnet Lilleborg Fabrik.
Nye eiere i 1829, Christian Boeck, Peter Møller og Jakob Juell, satset opp gjennom årene på en rekke ulike produkter, blant annet eddik, stivelse, beinmel og tapeter. I 1832 ble det bygd ei oljemølle, og 25. mars 1833 stod det en liten annonse i avisa Norske Intelligenssedler: «Vi tillade os at anbefale nedenstaaende Artikler fra Lilleborgs Fabrik: Linolie, Rapolie, raffineret Lampeolie ...» Og ettersom de oljerelaterte produktene viste seg å være forretningsmessig gunstige, har en valgt å regne denne marsdagen som etableringsdag for Lilleborg-konsernet.
Et sideprodukt av oljen var såpe, og fra 1842 var «sæbesyderiet» etablert på Lilleborg. Samme år trakk Jakob Juell seg ut av bedriften, og ti år etter gjorde Boeck det samme. Dermed stod Peter Møller igjen som eneeier. Han utvidet anlegget flere ganger, fra 1856 med et, etter tidens målestokk, stort spinneri. Han igangsatte også oppaling av igler til medisinsk bruk. Etter hvert valgte Møller imidlertid å konsentrere seg om det han i ettertida er mest kjent for, nemlig produksjon av medisintran. I 1863 solgte han derfor Lilleborg til Peter Wessel Wind Kildal, godseier og eier av et av byens store handelshus, P.W.W. Kildal & Co.
Da ble spinneriet lagt ned, og bedriften satset nå utelukkende på oljemølla og såpekokeriet. Det var også disse som skulle skaffe Lilleborg ry som en av Norges viktigste bedrifter. Bedriften vokste nå hurtig, og i tiden rundt 1900 ble anlegget modernisert.
I 1923 kjøpte Lilleborg Stavanger Oljemølle[1]. Denne møllen ble modernisert og forbedret. og framstilte kokosolje og linolje. Fabrikkbestyrer var da Bj, R. Dahl. Varene ble vesentlig sendt til Vestlandet og Nord-Norge. Lilleborg var en av de største skattyderne i Stavanger. Den beskjeftiget i 1940 80-90 arbeidere og funksjonærer.
Etter oppkjøp ble Lilleborg fra 1926 hetende De-No-Fa Lilleborg, et navn som ble stående til 1995.
I 1967 ble den nye administrasjonsbygningen i ngsindustri]] gamle fabrikkanlegget ved Akerselva ble 1999–2002 inkorporert i en større utbygging av boliger på området.
Peter Wessel Wind Kildal Hans Christian Olsen/Oslo Museum
Lilleborg fabrikker er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |
Litteratur og kilder
Haaland, Anders. Industribyen 1890-1965. Utg. Wigestrand. no#. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ A/S Lilleborg fabriker. Utg. Lilleborg. no#. 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket.