Skribenter
94 698
redigeringer
(-) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]]. | '''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]]. | ||
Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[ | Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)|Ekornrud]] til.</onlyinclude> | ||
I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | ||
Linje 68: | Linje 68: | ||
[[kategori:Oppegård kommune]] | [[kategori:Oppegård kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} |