Skribenter
94 694
redigeringer
Ljansbruket: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(kategorisering) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (29 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Ljansbruket Kontoret.JPG|Kontorbygningen|Siri Iversen}} | ||
'''Ljansbruket''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er | '''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]]. | ||
Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av | Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)|Ekornrud]] til.</onlyinclude> | ||
I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[ | I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | ||
{{thumb|Ingiers gravsted oppegård.jpeg|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke|Siri Iversen|2013}} | |||
Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | {{thumb|Oppgangssaga.JPG|Oppgangssaga i Gjersjøelva|Siri Iversen|2009}} | ||
Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[Lokomobilsag|lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | |||
I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren. | I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren. | ||
[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende [[Bydel Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde. | |||
'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva. | '''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva. | ||
*[[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] | *[[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] | ||
*[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]] | *[[Holmen under Hvitebjørn|Holmen]] | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
*[[Langstrøm under Hvitebjørn|Langstrøm]] | *[[Langstrøm under Hvitebjørn|Langstrøm]] | ||
*[[Sandbukta under Hvitebjørn|Sandbukta]] | *[[Sandbukta under Hvitebjørn|Sandbukta]] | ||
*Paviljongen | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG|Kraftstasjonen i [[Gjersjøelva]] er i bruk som bilverksted{{byline|Siri Iversen|2011}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Ballangrud, Erik: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004. | *[[Erik Ballangrud|Ballangrud, Erik]]: ''[[Oppegård leksikon]]''. 2004. | ||
== Litteratur == | |||
*Dahl, Odd T.: «Ljansbrukets Krudtværk». I: Dahl, Odd T: ''Norsk artilleri 1814-1895.'' B.1. S. 125-127. | |||
*Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s. | |||
*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s. | |||
*Johannessen, Finn Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. [http://www.nb.no/nbsok/nb/ce6e0f031f31fcadc580d33281b492d9?index=0#0 Bokhylla.no] | |||
*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. | |||
*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. | |||
*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. | |||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2. | |||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]]. | |||
*Oppegård historielags kalender 1996: ''Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970''. Utg. [[Oppegård historielag]]. [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf Fulltekst] | |||
*Pedersen, Gunnar: «Hvem var Madame Juel?» I: Pedersen, Gunnar: ''[[Aktuell historie]]''. B.2: Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. S. 66-69. | |||
*Pedersen, Gunnar: «Ljan herregård til hverdag og fest». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 66-69. | |||
*Pedersen, Gunnar: «Mat og drikke på Ljansgodset». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 70-71. | |||
*Pedersen, Gunnar: «Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 127-128. | |||
*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]]. | |||
*Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag. | |||
*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus. | |||
*Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel. | |||
*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010042706048}} og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen] | |||
*Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s. | |||
*Østberg, Willy: «Kulturminner i Gjersjøelven». I: ''Follominne'' 1998. S. 123-127. Utg. Follo historielag. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 33: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1529]] | [[Kategori:Etableringer i 1529]] | ||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Ljansbruket]] | [[Kategori:Ljansbruket| ]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1952]] | [[Kategori:Opphør i 1952]] | ||
[[Kategori:Næringsliv | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori: | [[kategori:Oppegård kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||