Skribenter
94 772
redigeringer
Ljansbruket: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(korrigering) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]]. | <onlyinclude>{{thumb|Ljansbruket Kontoret.JPG|Kontorbygningen|Siri Iversen}} | ||
'''[[Ljansbruket]]''' var et sagbruk i [[Gjersjøelva]] i [[Oppegård kommune]]. Andre navn som brukes på bedriften er Hvitebjørnbruket og [[Hvitebjørngodset]]. | |||
Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[ | Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)|Ekornrud]] til.</onlyinclude> | ||
I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom. | ||
{{thumb|Ingiers gravsted. | {{thumb|Ingiers gravsted oppegård.jpeg|Familien Ingiers gravsted, Oppegård kirke|Siri Iversen|2013}} | ||
{{thumb|Oppgangssaga.JPG|Oppgangssaga i Gjersjøelva|Siri Iversen|2009}} | {{thumb|Oppgangssaga.JPG|Oppgangssaga i Gjersjøelva|Siri Iversen|2009}} | ||
Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[Lokomobilsag|lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av [[Lokomobilsag|lokomobilsager]]. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950. I 1915 ble det bygget et nytt kraftverk ved øvre fall. Det var i den murbygningen som fremdeles står og som nå brukes til bilverksted. | ||
I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren. | I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren. | ||
[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende [[Bydel Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde. | |||
'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva. | '''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva. | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
*[[Langstrøm under Hvitebjørn|Langstrøm]] | *[[Langstrøm under Hvitebjørn|Langstrøm]] | ||
*[[Sandbukta under Hvitebjørn|Sandbukta]] | *[[Sandbukta under Hvitebjørn|Sandbukta]] | ||
*Paviljongen | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Ljansbruket kraftstasjonen.JPG|Kraftstasjonen i [[Gjersjøelva]] er i bruk som bilverksted{{byline|Siri Iversen|2011}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 29: | Linje 38: | ||
*Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s. | *Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s. | ||
*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s. | *Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s. | ||
*Johannessen, Finn | *Johannessen, Finn Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. [http://www.nb.no/nbsok/nb/ce6e0f031f31fcadc580d33281b492d9?index=0#0 Bokhylla.no] | ||
*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. | *Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. | ||
*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. | |||
*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. | *Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. | ||
*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2. | *Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2. | ||
| Linje 58: | Linje 68: | ||
[[kategori:Oppegård kommune]] | [[kategori:Oppegård kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||