Lokalhistoriske sjangre

Sjanger kan bety to ting i tilknytning til lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som gards- og slektshistorie, årbøker og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her.

Sjangre

Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk topografisk-historiske beskrivelser og beskrivelser fra nasjonalhistorien, og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet. Blant disse er:

• Bygdebok
• gards- og slektshistorie (bosetnings- og befolkningshistorie)
• generell bygde-, by- og regionshistorie
• sektorhistorie
• Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie
• årbøker og andre periodika

Andre sjangre

Det kommer hvert år ut en mengde lokalhistoriske publikasjoner som ikke lar seg innordne i kategoriene ovafor. Det kan være

• fotobøker fra lokalsamfunnet
• biografier og personlig memoarlitteratur
• samlinger av ymse tradisjonsstoff.
• kulturhistoriske vegbøker og andre turhandbøker

Ei stor og viktig gruppe er vitenskapelige avhandlinger om lokalt avgrensa emne - hovedoppgaver (masteroppgaver), doktoravhandlinger og andre publikasjoner skrevet av vitenskapelig tilsatte ved universitet og høgskoler. Du finner bibliografisk informasjon i NLIs base Hovudoppgåver 1985-2000. Se også en nærmere omtale av lokalhistorie som universitetsfag.

Se også

• Sjangre og innholdstyper i Lokalhistoriewiki