Lokalhistoriske sjangre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (29 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sjanger''' kan bety to ting i tilknytning til lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som [[gards- og slektshistorie]], [[årbøker]] og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her. | <onlyinclude>'''[[Hjelp:sjanger|Sjanger]]''' kan bety to ting i tilknytning til [[Hjelp:Lokalhistorie|lokalhistorie]]. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]], [[Hjelp:Lokalhistoriske årbøker|årbøker]] og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her. | ||
</onlyinclude> | |||
==Sjangre== | |||
<onlyinclude>Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk ''topografisk-historiske beskrivelser'' og ''beskrivelser fra nasjonalhistorien'', og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet.</onlyinclude> Blant disse er: | |||
* [[Bygdebok]] | |||
** [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|Gards- og slektshistorie]] (bosetnings- og befolkningshistorie) | |||
** [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|Generell bygde-, by- og regionshistorie]] | |||
* S[[Hjelp:Sektorhistorie|ektorhistorie]] | |||
* [[Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?|Lokal bedrifts-]], [[Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon?|organisasjons- og institusjonshistorie]] | |||
* [[Hjelp:Lokalhistoriske årbøker|Årbøker og andre periodika]] | |||
== | == Andre sjangre == | ||
Det kommer hvert år ut en mengde lokalhistoriske publikasjoner som ikke lar seg innordne i kategoriene ovafor. Det kan være | |||
*fotobøker fra lokalsamfunnet | |||
* [[ | *biografier og personlig memoarlitteratur | ||
*samlinger av ymse [[tradisjon]]sstoff. | |||
*kulturhistoriske vegbøker og andre turhandbøker | |||
* [[ | Ei stor og viktig gruppe er vitenskapelige avhandlinger om lokalt avgrensa emne - hovedoppgaver (masteroppgaver), doktoravhandlinger og andre publikasjoner skrevet av vitenskapelig tilsatte ved universitet og høgskoler. Du finner bibliografisk informasjon i [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]]s base [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/baser/sok4.php Hovudoppgåver 1985-2000]. Se også en nærmere omtale av [[Hjelp:Lokalhistorie som universitetsfag|lokalhistorie som universitetsfag]]. | ||
== Se også == | |||
* [[Sjangre og innholdstyper i Lokalhistoriewiki]] | |||
{{F1}} | |||
{{Klasserommet}}{{ikke koord}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Metode]] | |||
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] | |||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 08:10
Sjanger kan bety to ting i tilknytning til lokalhistorie. På den ene side er lokalhistorie i seg selv en sjanger (disiplin) innen historiefaget, akkurat som globalhistorie, sosialhistorie, forsvarshistorie eller kvinnehistorie. På den annen side kommer lokalhistorien til uttrykk gjennom ulike sjangre som gards- og slektshistorie, årbøker og andre. Det er denne betydningen av sjanger-begrepet som skal drøftes her.
Sjangre
Feltet deles gjerne i eldre sjangere, typisk topografisk-historiske beskrivelser og beskrivelser fra nasjonalhistorien, og beskrivelser som oppstod med det lokalhistoriske gjennombruddet som skjedde på 1900-tallet. Blant disse er:
- Bygdebok
- Gards- og slektshistorie (bosetnings- og befolkningshistorie)
- Generell bygde-, by- og regionshistorie
- Sektorhistorie
- Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie
- Årbøker og andre periodika
Andre sjangre
Det kommer hvert år ut en mengde lokalhistoriske publikasjoner som ikke lar seg innordne i kategoriene ovafor. Det kan være
- fotobøker fra lokalsamfunnet
- biografier og personlig memoarlitteratur
- samlinger av ymse tradisjonsstoff.
- kulturhistoriske vegbøker og andre turhandbøker
Ei stor og viktig gruppe er vitenskapelige avhandlinger om lokalt avgrensa emne - hovedoppgaver (masteroppgaver), doktoravhandlinger og andre publikasjoner skrevet av vitenskapelig tilsatte ved universitet og høgskoler. Du finner bibliografisk informasjon i NLIs base Hovudoppgåver 1985-2000. Se også en nærmere omtale av lokalhistorie som universitetsfag.