Louise Isachsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. des. 2019 kl. 13:44 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (fortsatt overlappende tidslinjer)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Louise Isachsen (1875-1932) var lege og norges første kvinnelige kirurg.

Oppvekst og utdanning

Louise Isachsen vokste opp i Drøbak som datter av skipskaptein Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Hun hadde fire søsken, Benedicte Marie, gift Martens; Thora Henriette; og Nelly Sofie, gift Klæboe og polarforskeren Gunnar Ingvald Isachsen (1868–1939).

Hun gikk artiumskurset ved Ragna Nielsens skole fra 1891 til 93, og avla eksamen artium ved Giertsens skole i 1893. Etter dette begynte hun å studere ved Universitetet i Oslo, hvor hun fullførte legestudiene til karakter laud i 1900.

Virke

Fra 1901 til 1902 gjorde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Parallelt var hun og Kristine Munch som første kvinner noensinne kandidater ved Kristiania kommunale sykehus.

Etter fullført kandidattjeneste riste Munch og Isachsen til Edinburgh i 1902 hvor Isachsen studerte gynekologi.

Tilbake i Kristiania hadde de imidlertid vanskelig for å få jobb vced sjukehus, og stifta derfor privatpraksis i Møllergata. I begynnelsen gikk det tungt - først etter at de flytta praksisen til St. Olavs plass i 1910 begynte legekontoret å gå virkelig godt.

Fra 1908 var Louise Isachsen operasjonsassistent ved Vor Frue Hospital, avbrutt av studiehold i Giessen og Berlin i 1909. Fra 1912 var hun kirurg ved samme sykehus.

1908-11 var hun privatassistent for Emil Rode, norges første gynekolog.

1910-1927 var hun assistent og samarbeidspartner for fødselslege Christian Kielland, og var også vikar for ham når han var på reise.

I 1914 søkte hun stillingen som reservelege ved Kvinneklinikken fikk hun den ikke på tross av høy kompetanse. Dette førte til en omfattende protestaksjon blant kvinnelige leger.

1919 studerte hun operativ gynekologi først i Chicago, så i Rochester i Minnesota. I 1931 studerte hun strålebehandling av kreft i Stockholm.

Hun døde av brystkreft i 1932.

Organisasjonsliv og sosialliv

  • Stifta kvinnelige studenters kristelige forening i 1897.
  • Var med og stifte Kvinnelige studentersv sangforening i 1895.
  • Var med og stifte Kvinnelige lægers forening i 1921.
  • Mottok Norsk Schäferhundklubbs hederstegn i gull i 1930 for sitt arbeid mot schäferhundforbud.

Kilder og litteratur