Ludvig Madshus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder og litteratur: lenke til kommende artikkel om Tollersrud)
(folketellingslenke)
Linje 9: Linje 9:


*''[[Aftenposten]]'', 2. juni 1955: Dødsannonse
*''[[Aftenposten]]'', 2. juni 1955: Dødsannonse
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=104&merk=104#ovre Folketellinga 1900 for Vardal]
*{{folketelling|pf01037090000606|Ludvig Johans. Madshus|1900|Vardal herred}}
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036449003531 Folketellinga 1910 for Søndre Land]
*{{folketelling|pf01036449003531|L.J. Madshus|1910|Søndre Land herred}}
*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''Totens bygdebok II (andre utgave)'', Oslo 1953, s. 48.  
*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''Totens bygdebok II (andre utgave)'', Oslo 1953, s. 48.  
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902-37]

Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 08:15

Mal:Thumb høyre Ludvig Madshus (født 15. september 1887 i Vardal, død 31. mai 1955 i Østre Toten) var landhandler. I 1910 var han bestyrer for et samvirkelag i Søndre Land, men året etter kjøpte han forretningsgården Kilde på Lillo i Østre Toten. Madshus utvida gården og dreiv både landhandel og pølsemakeri der. Pølsemakeriet ble fra 1936 leid bort til Martin Østby fra Land.

Madshus vokste opp på garden Madshus i Vardal i nåværende Gjøvik kommune, som sønn av Johan og Laura Madshus. Broren Martin Madshus grunnla Madshus skifabrikk. Ludvig Madshus var var gift med Helga f. Hagen, og de fikk sønnene Johan-Ludvig og Olav.

Kjøpmann Madshus var også en sentral politiker for Arbeiderdemokratene i Østre Toten. Han kom inn i herredsstyret ved valga i 1916, 1925, 1928 og 1934, og satt i formannskapet i to perioder (fra 1926 til 1931). I 1922 ble han varamann. I Madshus første periode som folkevalgt hadde Arbeiderdemokratene hele åtte representanter, og deres mann, lærer Ole Weflen, var ordfører. I løpet av mellomkrigstida tok imidlertid Arbeiderpartiet mange av velgerne deres, slik at ved 1934-valget ble Madshus og Henrik Heiberg de eneste «demokratene» i herredsstyret.

Kilder og litteratur