Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(noe formatering, men artikkelen trenger opprydding)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)|Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]]''' (født 1838 i [[Christiania]], død 1896) var jusprofessor.
{{thumb|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-201 1.jpg|Ludvig Aubert|Fra [[Yngvar Nielsen]]: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'', [[Gyldendal]] (Kristiania, 1910)}}
'''[[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)|Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]]''' (født 22. november 1838 i [[Christiania]], død samme sted 5. februar 1896) var jurist og fra 1866 professor ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Christiania]]. Han var i 1884 justisminister i [[Aprilministeriet]].  


Professor dr.jur. Aubert. Ved meldingen om hans død skriver adresseavisen at en av Norges edleste og beste menn er gått bort. Stor som menneske og vitenskapsmann. Født i Christiania i 1838. Student fra 1855 og juridisk kandidat med ren laud i 1860. Som student var han i en kort tid ansatt som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Startet som sorenskriverfullmektig i Nordre Gudbrandsdal. Ble så universitetsstipendiat i lovkyndighet og i 1864 i konkurranse med professor Ingstad fikk han stilling som lektor. I 1866 rykket han opp og ble professor. En stilling han holdt til sin død og i nærmere 30 år. Han var svært avholdt av studentene. Han ble benyttet mye i offentlige saker som da han ble utnevnt som formann for veksellovskommisjonen som utarbeidet en felles lov sammen med Danmark og Sverige. Han var Norges representant ved den folkerettslige kongress i Paris i 1894. Han ble ofte tilkalt som assesor i Høyesterett og han ble tildelt ordenen som kommandør av St. Olav.
Ludvig var eldst av sju søsken. Foreldrene var [[Ida Dorothea Aubert (1811-1900)|Ida Dorothea]] (f. Mariboe) og [[Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807-1887)|Ludvig Cæsar Martin Aubert]]. 24. november 1864 giftet han seg med forfatterinnen [[Elise Sofie Aubert (1837–1909)|Elise Aars]] og paret fikk seks barn.


{{DEFAULTSORT:AUBERT; LUDVIG MARIBOE}}
Aubert tok juridikum i 1860 og var som student en kort tid ansatt som amanuensis ved [[Universitetsbiblioteket]]. Da han var ferdig utdannet startet han som sorenskriverfullmektig ved [[Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete]]. I 1864 ble han universitetsstipendiat i lovkyndighet ved Universitetet i Christiania og senere samme år lektor, i konkurranse med [[Marcus Pløen Ingstad (1837-1918)|Marcus Pløen Ingstad]]. I 1866 rykket han opp til professor, en stilling han holdt i nærmere 30 år, fram til sin død. Aubert ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 og ved universitetet i Berlin i 1890.


I 1884 var Aubert justisminister i [[Christian Schweigaard|Schweigaards]] kortvarige ministerium.
I 1877-79 var han formann for veksellovkommisjonen, som utarbeidet felles lov med Danmark og Sverige. Han var Norges representant ved den folkerettslige kongress i Paris i 1894. Aubert ble ofte tilkalt som assessor i Høyesterett.
Aubert ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].
== Kilder og litteratur ==
* Lindbæk, Sofie Aubert (red.): ''En russ fra femti-aarene : L.M.B. Auberts dagbøker i utdrag.'' Aschehoug, 1922. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006081500034}}
* ''Professor Aubert.'' Nekrolog og beskrivelse fra begravelsen. Morgenbladet, 11.02.1896, s. 2 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18960211_78_81_2}}
* ''Professor Aubert.'' Nekrolog. Trondhjems Adresseavis, 06.02.1896, s. 2. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18960206_130_37_1}}
{{DEFAULTSORT:Aubert, Ludvig Mariboe}}
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1838]]
[[Kategori:Fødsler i 1838]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
[[Kategori:Opphør i 1896]]
{{Opprydding}}

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:38

Ludvig Aubert
Foto: Fra Yngvar Nielsen: En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene, Gyldendal (Kristiania, 1910)

Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død samme sted 5. februar 1896) var jurist og fra 1866 professor ved Universitetet i Christiania. Han var i 1884 justisminister i Aprilministeriet.

Ludvig var eldst av sju søsken. Foreldrene var Ida Dorothea (f. Mariboe) og Ludvig Cæsar Martin Aubert. 24. november 1864 giftet han seg med forfatterinnen Elise Aars og paret fikk seks barn.

Aubert tok juridikum i 1860 og var som student en kort tid ansatt som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Da han var ferdig utdannet startet han som sorenskriverfullmektig ved Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete. I 1864 ble han universitetsstipendiat i lovkyndighet ved Universitetet i Christiania og senere samme år lektor, i konkurranse med Marcus Pløen Ingstad. I 1866 rykket han opp til professor, en stilling han holdt i nærmere 30 år, fram til sin død. Aubert ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 og ved universitetet i Berlin i 1890.

I 1884 var Aubert justisminister i Schweigaards kortvarige ministerium.

I 1877-79 var han formann for veksellovkommisjonen, som utarbeidet felles lov med Danmark og Sverige. Han var Norges representant ved den folkerettslige kongress i Paris i 1894. Aubert ble ofte tilkalt som assessor i Høyesterett.

Aubert ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Kilder og litteratur