Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (1838–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Aubert
Foto: Fra Yngvar Nielsen: En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene, Gyldendal (Kristiania, 1910)

Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død samme sted 5. februar 1896) var jurist og fra 1866 professor ved Universitetet i Christiania. Han var i 1884 justisminister i Aprilministeriet.

Ludvig var eldst av sju søsken. Foreldrene var Ida Dorothea (f. Mariboe) og Ludvig Cæsar Martin Aubert. 24. november 1864 giftet han seg med forfatterinnen Elise Aars og paret fikk seks barn.

Aubert tok juridikum i 1860 og var som student en kort tid ansatt som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Da han var ferdig utdannet startet han som sorenskriverfullmektig ved Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete. I 1864 ble han universitetsstipendiat i lovkyndighet ved Universitetet i Christiania og senere samme år lektor, i konkurranse med Marcus Pløen Ingstad. I 1866 rykket han opp til professor, en stilling han holdt i nærmere 30 år, fram til sin død. Aubert ble æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877 og ved universitetet i Berlin i 1890.

I 1884 var Aubert justisminister i Schweigaards kortvarige ministerium.

I 1877-79 var han formann for veksellovkommisjonen, som utarbeidet felles lov med Danmark og Sverige. Han var Norges representant ved den folkerettslige kongress i Paris i 1894. Aubert ble ofte tilkalt som assessor i Høyesterett.

Aubert ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Kilder og litteratur