Lunda (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
(nyere tid) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | ||
På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer | På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Giestgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.» | ||
== Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | == Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | ||
Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, | Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), [[Petershagen]], [[Smedsrud under Lunda|Smedsrud]], Olsby og [[Kallykkja]]. I 1900-tellinga er også Snikkerstuggua med. Denne plassen ble seinere et sjølstendig småbruk (bnr. 7). | ||
Arbeidskrafta på husmannsplassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde gardbruker Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på garden, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel». | Arbeidskrafta på husmannsplassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde gardbruker Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på garden, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel». | ||
Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra Nes i Ådal. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1970), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen. | Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1970), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen. | ||
== Charolais == | == Charolais == | ||
Sideversjonen fra 3. des. 2013 kl. 11:10
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Lunda er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret Lena, er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er blant annet kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot hovedvegen. Her er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her.
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet Lundofan o.l., som muligens betyr ovafor lunden. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten Lunden i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lunna/. Skrivemåten Lunda med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund.
Eldre tid
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter Svartedauden, og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss. I 1761 brukte Lunda og nabogarden Sokstad sætra Skjærdalen sammen.
Skysstasjon og gjestgiveri
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.
På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Giestgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.»
Husmannsvesen og mjølkeproduksjon
Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), Petershagen, Smedsrud, Olsby og Kallykkja. I 1900-tellinga er også Snikkerstuggua med. Denne plassen ble seinere et sjølstendig småbruk (bnr. 7).
Arbeidskrafta på husmannsplassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde gardbruker Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på garden, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel».
Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra Nes i Ådal. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1970), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen.
Charolais
Erling Rognerud (1922-?)
Eiere (i nyere tid)
- Hans E. Rognerud
- Bernhard Rognerud
- Hans Rognerud (-1962)
- Erling Rognerud (1962-89)
- Hans Rognerud (1989-)
Kilder
- [NY LENKE Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap]
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk, 1957 og 1999.