Lunda (Østre Toten)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Lunda er en gard i Østre Toten kommune. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret Lena, er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon.
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet Lundofan o.l., som muligens betyr ovafor lunden. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten Lunden i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive Lunna, som er i tråd med uttalen /lunna/. Skrivemåten Lunda med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund.
Eldre tid
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter Svartedauden, og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i Veståsen, vest for det seinere tettstedet Raufoss. I 1761 brukte Lunda og nabogarden Sokstad sætra Skjærdalen sammen.
Skysstasjon og gjestgiveri
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.
På flere av skysstasjonene, deriblant Lunda, var det også gjestgiveri. Bøndene her hadde altså privilegier som eneberettiga til å selge øl og brennevin. Flere av naboene brøt imidlertid loven, og solgte både alkohol og tobakk til vegfarende trass i Lundas monopol. Dette førte til flere rettssaker, der bonden på Lunda stevna grannene. I 1752 måtte Anders Verslistuggun og flere andre møte i retten «fordi de fornærmer Gisetgiberen Anders Lunden udi hans næring ved Øl- og Brændevinssahl samt Tobak Handel som de sælger og falholder baade Søn og andre Helligdage.»
Husmannsplasser
Eiere (i nyere tid)
- Hans Rognerud (-1962)
- Erling Rognerud (1962-89)
- Hans Rognerud (1989-)
Kilder
- [NY LENKE Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap]
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk, 1957 og 1999.