Lutvann leir

Fra den nye bygningsmassen i Lutvann leir.

Foto: Forsvaret

Lutvann leir i Lutvannsveien 60 på Trosterud i Oslo er en militærleir som opprinnelig ble oppført av tyske styrker i 1942. Den ble overtatt av Milorg i 1945, og har siden blitt brukt av Forsvaret.

Tysk leir

Et av de laftede tømmerhusene den tyske okkupasjonsmakten satte opp i leiren.

Foto: Bjørn Henry Syversen/Riksantikvaren

Leiren ble anlagt som hovedkvarter for Luftwaffe i skogen utenfor byen og ble kamuflert som etterretningsskole og endelig ferdigstilt i 1943. Den ble bygget rundt husmannsplassen Bråten, og ble av den grunn kalt Lager Braaten og var også kommando- og sambandssentralen for luftvernartilleriet i Oslo-området.

Leiren ble bygget i skogen rundt Bråten som en såkalt «Waldlager», med bygningene spredt i skogsterrenget og bygningene var i stor grad laftehytter («Blockhaus») slik at de var vanskelige å oppdage fra fly. I tillegg var de svært godt kamuflert med kamuflasjemateriell.

Leiren inneholdt en 90-manns mannskapsbrakke, 13 laftede tømmerhytter, en spisebrakke, seks kontor- og undervisningsbrakker, fire andre brakker, blant annet en latrinebrakke og en lagerbygning. Vanligvis var det stasjonert 100–150 mann i leiren, med hadde innkvarteringskapasitet på 500.

Leiren ble også ble brukt som rekreasjonssted for offiserer, med fine tur- og jaktmuligheter i området, og i en av brakkene var det bordell. I en periode skal det også ha vært forlagt sovjetiske krigsfanger i leiren, antagelig i forbindelse med byggearbeidene. Både beliggenheten i skogen og måten bygningene var lagt på, gjorde at allierte fly ikke klarte å identifisere omfanget og detaljene i anlegget.

Etter krigen

Leiren ble kort tid etter krigen hovedkvarter for den militære etterretningstjenesten, men ble snart sambands- og radioskole for Luftforsvaret, under ulike navn:

Luftforsvarets sambandsskole (LSS) ble opprettet her i 1945. Senere ble det en teknisk og operativ skole for luftforsvarets elektroniske sambandsmidler, både bakkebaserte og flybaserte. Teknisk radarutdanning ble også gjennomført her. Fra 1953 het skolen flyvåpenets sambands- og radarskole (FRFS) og fra 1965 Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell (LBSR).

Skolesjefer var:

• 1946–1955: Oblt. H M. Nicolaisen
• 1955–1955: Oblt. Leif Hamre fra våren til høsten samme år.
• 1955–1959: Oblt. Trygve Ringeidet
• 1959–1974: Oblt. G. H. Aasen
• 1974–1976: Oblt. A. Tennfjord

Da denne virksomheten flyttet til Kjevik i 1977 og innlemmet i Luftforsvarets tekniske befalsskole der, ble den hovedkvarter for Heimevernets område HV-02.

Dagens bruk

Etter 1977 er leiren blitt utbygget og modernisert og huser idag i tillegg til HV-02s distriktsstab er også Språk- og etterretningsskolen (del av Forsvarets høgskole), Etterretningsstjenestens hovedkvarter (i bygning fra 1998), Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon.

Vern

Sju av de tyske bygningene er bevart, og Blockhausmiljøet på Lutvann er det eneste gjenværende i Oslo og gir dette bygningsmiljøet en høy regional kulturminneverdi. Også husmannsstua på Bråten fra siste kvartal av 1800-åra har også høy kulturminneverdi som en av få bevarte husmmannsstuer i Oslo. Disse bygningene er fra 7. september 2016 vernet etter Plan- og bygningsloven.

Kilder

• Lutvann hos Forsvaret
• Lutvann leir i Oslo byleksikon
• Lutvann leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no