Lybekkergata: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Lybekkergata Oslo 2014.jpg|Motiv fra Lybekkergata i Oslo sentrum. Bildet er tatt i retning Storgata.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
'''[[Lybekkergata]]''' ligger i [[Oslo]] sentrum. Gata strekker seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] til [[Biskop Gunnerus' gate]]. Fra 1871 til 1901 het den ''Rosenbergs gate'', etter kjøpmann [[Nils Rosenberg]]. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1901, da bystyret ønska å lage et minnesmerke over Oslos gamle handelsforbindelse med hansabyen [[Lübeck]]. | '''[[Lybekkergata]]''' ligger i [[Oslo]] sentrum. Gata strekker seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] til [[Biskop Gunnerus' gate]]. Fra 1871 til 1901 het den ''Rosenbergs gate'', etter kjøpmann [[Nils Rosenberg]]. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1901, da bystyret ønska å lage et minnesmerke over Oslos gamle handelsforbindelse med hansabyen [[Lübeck]]. | ||
* Nr. 2: Bygård fra 1909, oppført av papirfirmaet Brødrene Moltzau, ark. [[Einar Smith]]. Ppapirvarehandel i første etasje og kontorer i de øvrige etasjene. Familien hadde gården til rundt 1970, da den ble solgt til et interessentskap. Varemagasinet «Gunerius Pettersen» fikk kontorer i de fleste lokalene. En tid var det bingolokale i annen etasje. I 1980-årene kjøpte Olav Thon Guneriussenteret og denne gården. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 20:57
Lybekkergata ligger i Oslo sentrum. Gata strekker seg fra Storgata til Biskop Gunnerus' gate. Fra 1871 til 1901 het den Rosenbergs gate, etter kjøpmann Nils Rosenberg. Det nåværende navnet ble vedtatt i 1901, da bystyret ønska å lage et minnesmerke over Oslos gamle handelsforbindelse med hansabyen Lübeck.
- Nr. 2: Bygård fra 1909, oppført av papirfirmaet Brødrene Moltzau, ark. Einar Smith. Ppapirvarehandel i første etasje og kontorer i de øvrige etasjene. Familien hadde gården til rundt 1970, da den ble solgt til et interessentskap. Varemagasinet «Gunerius Pettersen» fikk kontorer i de fleste lokalene. En tid var det bingolokale i annen etasje. I 1980-årene kjøpte Olav Thon Guneriussenteret og denne gården.
Kilder og litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket