Lysaker (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Lysaker''', tidligere gård i Bærum, gårdsnr. 40, lå ved Lysaker bro. Gården hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' | '''[[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]''' er en tidligere [[matrikkelgård i [[Bærum kommune]], med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet ''Liuszagger'', den lyse åker. | ||
Våren 1716, under | == Historie == | ||
Gården hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under [[Akershus len]]. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver [[Morten Lauritzen (rådmann)|Morten Lauritzen]], stattholder [[Kristoffer Urne]] og assessor [[Knud Frantzen]]. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i [[Lysakerelva]]. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806. | |||
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens [[Lysaker stasjon]] og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m. | |||
Våren 1716, under [[Store nordiske krig]], ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[]Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra [[Lysakerfjorden]] mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]]. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. [[Lysaker sag]] og [[Lysaker mølle]] lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.913429|N|10.636225|Ø}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Lysaker]] | [[Kategori:Lysaker]] | ||
Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 10:40
Lysaker er en tidligere [[matrikkelgård i Bærum kommune, med gårdsnummer 40. Gården lå ved Lysaker bro. I 1578 ble navnet skrevet Liuszagger, den lyse åker.
Historie
Gården hørte i middelalderen under Hovedøya kloster, senere under Akershus len. Eiere på 1600-tallet var fremtredende personer som rådmann Jakob Hansen, sorenskriver Morten Lauritzen, stattholder Kristoffer Urne og assessor Knud Frantzen. Lysaker var ingen stor gård, og størst verdi hadde fallrettighetene i Lysakerelva. To husmenn er oppført i 1771, én i 1806.
I 1826 ble Lysaker matrikulert med 160 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. Gårdens hus lå på området til dagens Lysaker stasjon og ble revet da jernbanen kom i 1870-årene. Fra da av og senere er hele gårdens eiendom utlagt til boliger, forretningsbygg, fabrikk- og kaianlegg m.m.
Våren 1716, under Store nordiske krig, ble Lysaker gjestgiveri satt fyr på av [[]Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] karolinere under tilbaketrekningen fra Asker og Bærum. Den dansk-norske fregatten «Vindhunden» skjøt fra Lysakerfjorden mot de svenske styrkene da de skulle over broen. De svenske tapene skal ha vært rundt tretti mann. Et nytt gjestgiveri, oppført i 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av Drammensveien. Veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på Vegmuseet ved Hunderfossen nord for Lillehammer. Lysaker sag og Lysaker mølle lå ved den nederste fossen i Lysakerelva, kalt både Sag- og Møllefossen. Deler av Lysaker ble utlagt til ekserserplass i 1774.
|
Lysaker (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |