Lysehagan (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Lysehagan Oslo 2014.jpg|Motiv fra veien Lysehagan i Oslo kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb høyre| Lysehagan Oslo 2014.jpg|Motiv fra veien Lysehagan i Oslo kommune. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Veien '''[[Lysehagan (Oslo)|Lysehagan]]''' i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]] går fra [[Vækerøveien]] til [[Bærumsveien (Oslo)|Bærumsveien]]. Den krysser [[Kvernveien (Oslo)|Kvernveien]] og er tilstøtende til [[Kvernfaret (Oslo)|Kvernfaret]] (på to steder), [[Myntfunnveien]] og [[Lyseskrenten]]. | Veien '''[[Lysehagan (Oslo)|Lysehagan]]''' i [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]] går fra [[Vækerøveien]] til [[Bærumsveien (Oslo)|Bærumsveien]]. Den krysser [[Kvernveien (Oslo)|Kvernveien]] og er tilstøtende til [[Kvernfaret (Oslo)|Kvernfaret]] (på to steder), [[Myntfunnveien]] og [[Lyseskrenten (vei i Oslo)|Lyseskrenten]]. | ||
Veien fikk navn i 1951 etter Emil Lyse, som kom fra gården Nedre Lyse i [[Sørkedalen]], og forpaktet området som senere ble kalt Lysejordet fra 1916. | Veien fikk navn i 1951 etter Emil Lyse, som kom fra gården Nedre Lyse i [[Sørkedalen]], og forpaktet området som senere ble kalt Lysejordet fra 1916. |
Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 23:24
Mal:Thumb høyre Veien Lysehagan i Bydel Ullern i Oslo kommune går fra Vækerøveien til Bærumsveien. Den krysser Kvernveien og er tilstøtende til Kvernfaret (på to steder), Myntfunnveien og Lyseskrenten.
Veien fikk navn i 1951 etter Emil Lyse, som kom fra gården Nedre Lyse i Sørkedalen, og forpaktet området som senere ble kalt Lysejordet fra 1916.
- Nr. 50: Sportsveien borettslag, femetasjes langblokk med fasade mot Bærumsveien, oppført for OBOS i 1989.
- Nr. 62-75: Tre OBOS-blokker med 42 leiligheter, Lysehagan borettslag, fullført 1961-1962, arkitekt S. N. Ludvigsen.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.