Lystgård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (gjorde litt formatering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Tradisjonen med å bygge lystgårder oppsto i overklassen fra 1600–1700-tallet. Over hele Skandinavia hadde overklassen på den tida den faste vinterresidensen sin i byen, og til sommerbruk oppførte de lystgårder like utenfor byen. Det som kjennetegner disse lystgårdene, er at det representative sommerbostedet ble kombinert med et aktivt gårdsbruk for å dekke eierens vinterbehov i residensen i byen. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | Tradisjonen med å bygge [[lystgård|lystgårder]] oppsto i overklassen fra 1600–1700-tallet. Over hele Skandinavia hadde overklassen på den tida den faste vinterresidensen sin i byen, og til sommerbruk oppførte de lystgårder like utenfor byen. Det som kjennetegner disse lystgårdene, er at det representative sommerbostedet ble kombinert med et aktivt gårdsbruk for å dekke eierens vinterbehov i residensen i byen. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Sideversjonen fra 22. jan. 2010 kl. 09:28
Tradisjonen med å bygge lystgårder oppsto i overklassen fra 1600–1700-tallet. Over hele Skandinavia hadde overklassen på den tida den faste vinterresidensen sin i byen, og til sommerbruk oppførte de lystgårder like utenfor byen. Det som kjennetegner disse lystgårdene, er at det representative sommerbostedet ble kombinert med et aktivt gårdsbruk for å dekke eierens vinterbehov i residensen i byen. Eksempel på lystgårder er Bygdøy kongsgård.