Lystgård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. Også mange av [[Byløkker i Oslo|byløkkene i Kristiania]] fungerte som lystgårder. | '''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. Også mange av [[Byløkker i Oslo|byløkkene i Kristiania]] fungerte som lystgårder. | ||
I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da | I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 08:06
Lystgård er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er Bygdøy kongsgård. Også mange av byløkkene i Kristiania fungerte som lystgårder.
I Trondheim fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. I Bergen var området Nygård et lystgårdsområde.