Skribenter
95 754
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]] | '''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | ||
== Kristiania == | |||
{{Utdypende artikkel|Byløkker i Oslo}} | |||
Mange av byløkkene i Kristiania fungerte som lystgårder. Disse har satt sitt preg både på byplanen og på mange områdenavn i hovedstaden. [[Byløkke]]ne var opprinnelig jordbrukseiendommer som var en del av [[Oslos bymark|takmarka]], området som skulle sørge for de nødvendige forsyninger av mat til borgerne. Senere ble det også oppretta løkker utafor den egentlige takmarka. Løkkeeiendommene ble tildelt enkeltpersoner mot en løkkeskatt. Etter hvert gikk man over til å forpakte dem bort eller selge dem, slik at bymarka gradvis forsvant. Fra midten av [[1800-tallet]] ble stadig flere løkker utparsellert, og mange strøk i Oslo har sitt opphav i en løkkeeiendom. | |||
== Trondheim == | |||
I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | ||