323 357
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gulskogen gård.JPG|Gulskogen gård i Drammen, sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Johansen]]|2010}} | |||
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | '''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]]. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
== Trondheim == | == Trondheim == | ||
I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn | I [[Trondheim]] fantes mange slike lystgårder i denne perioden. På Ladehalvøya kalte man strekningen fra Lade i Øst til Rotvoll i vest for lystgårdslandskapet. Det omfattet da Lade, Ringve, Devle, Leangen og Rotvoll. Dette var store eiendommer der det også var landbruk. På Devle var det til og med en egen havn. | ||
== | == Bergen == | ||
I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde. | |||
[[ | == Stavanger == | ||
[[Kategori: | Lystgårder i [[Stavanger]] var [[Ledaal]], Holmeegenes, Hindal. | ||
{{bm}} | |||
== Porsgrunn == | |||
{{thumb|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]], sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}} | |||
På nordtippen av [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]] etablerte godseier og teolog [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) i 1783 lystgården «Roligheden». | |||
== Drammen == | |||
I [[Drammen]] var det følgende lystgårder: [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] (1804), [[Marienlyst gård (Drammen)|Marienlyst]] (fra 1700-tallet), [[Hotvet gård (Drammen)|Hotvet]] (dagens hovedbygning fra 1857), [[Austad gård (Drammen)|Austad]] (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig [[husmannsplass]]). | |||
==Kilder== | |||
* [http://www.kongehuset.no/c26990/artikkel/vis.html?tid=27634 kongehuset.no] | |||
* {{Holden 2007}} | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
*[https://visitdrammen.com/Article-Details/ArticleID/457/SEVERDIGHETER-I-DRAMMEN-Lystg%C3%A5rdene-i-Drammen-vitner-om-en-storslagen-byhistorie Visit Drammen] [[Kategori:Gardstyper]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||