Lystgård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gulskogen gård.JPG|Gulskogen gård i Drammen, sett fra forsiden. Legg merke til hvordan bordbekledningen i tre er lagt for å imitere mur.|[[Bruker:Liv Bjørnhaug Johansen|Liv Bjørnhaug Johansen]]|2010}}
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]].  
'''[[Lystgård]]''' er det samme som en sommerresidens. Byggingen av lystgårder startet i overklassen på 1600–1700-tallet, som på den tida hadde den faste vinterresidensen sin i byen og lystgårder til sommerbruk like utenfor byen. På lystgårdene ble det gjerne drevet gårdsbruk slik at man var sikret forsyninger vinteren gjennom. Eksempel på lystgårder er [[Bygdøy kongsgård]].  


Linje 10: Linje 11:
== Bergen ==
== Bergen ==
I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde.
I [[Bergen]] var området Nygård et lystgårdsområde.
== Stavanger ==
Lystgårder i [[Stavanger]] var [[Ledaal]], Holmeegenes, Hindal.
== Porsgrunn ==
{{thumb|Roligheten Porsgrunn Linaae.jpg|Maleri fra rundt 1820 av «Roligheden» til høyre, helt nord på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]], sett fra [[Frierfjorden]] med [[Porsgrunn]] og [[Østre Porsgrunn kirke]] i bakgrunnen.|maler=[[Paul Linaae]] (1791–1866)}}
På nordtippen av [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]] etablerte godseier og teolog [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) i 1783 lystgården «Roligheden».


== Drammen ==
== Drammen ==
I [[Drammen]] var det følgende lysgårder: Gulskogen (1804), Marienlyst (fra 1700-tallet), Hotvet (dagens hovedbygning fra 1857), Austad (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig [[husmannsplass]])
I [[Drammen]] var det følgende lystgårder: [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] (1804), [[Marienlyst gård (Drammen)|Marienlyst]] (fra 1700-tallet), [[Hotvet gård (Drammen)|Hotvet]] (dagens hovedbygning fra 1857), [[Austad gård (Drammen)|Austad]] (1807), Smithestrøm (fra 1700-tallet), Frydenhaug (opprinnelig [[husmannsplass]]).


==Kilder==
==Kilder==
Linje 18: Linje 26:
* {{Holden 2007}}
* {{Holden 2007}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
*[https://visitdrammen.com/Article-Details/ArticleID/457/SEVERDIGHETER-I-DRAMMEN-Lystg%C3%A5rdene-i-Drammen-vitner-om-en-storslagen-byhistorie Visit Drammen]
*[https://visitdrammen.com/Article-Details/ArticleID/457/SEVERDIGHETER-I-DRAMMEN-Lystg%C3%A5rdene-i-Drammen-vitner-om-en-storslagen-byhistorie Visit Drammen] [[Kategori:Gardstyper]]
 
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}