Madam Juells løkkehus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)|Hans Aall]] utenfor bygningen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1929}} | |||
'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. | '''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. | ||
Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom. | Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Bygdøy]] | |||
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]] | [[Kategori:Norsk Folkemuseum]] | ||
[[Kategori:Byløkker]] | [[Kategori:Byløkker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 09:19
Madam Juells løkkehus ligger til venstre for inngangen til Norsk Folkemuseum. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen Terningbekken under Frogner hovedgård og lå ved krysset Tostrup terrasse-Drammensveien. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, Christian Heinrich Grosch, som også har tegnet Universitetet, Norges Bank, Observatoriet og Basarene. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje. Madam Anne Marie Juell ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at Drammensbanen ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. Hans Aall (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.
Kilde
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.